Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:184 (2014-2015)
Innlevert: 06.11.2014
Sendt: 07.11.2014
Besvart: 14.11.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Det er vedtatt ambisiøse planer for økt bruk av omsorgsteknologi i helsetjenestene. Lindås kommune er en av 34 pilotkommuner, men kun frem til 31.07.2015. De har gode resultater, men det er stort behov for mer utprøving. Det er bl.a. etterlyst standardisering på nasjonalt nivå for at alle kommuner skal kunne tilby gode tilbud fra 2020.
Hvordan vil helseministeren sikre kontinuitet og at erfaringene fra forsøkskommunene blir samordnet nasjonalt samtidig som fylkesmennene nå har fått ansvar for å tildele nye midler?

Begrunnelse

I dag er det 33 programkommuner som prøver ut velferdsteknologi. Lindås kommune har som én av få kommuner valgt å ta i bruk omsorgsteknologi som en del av den ordinære tjenesten. Så langt har 145 bruker fått omsorgsteknologi.

I tett samarbeid med Senter for omsorgsforskning Vest, Høyskolen i Bergen, Vakt og Alarm AS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland har Hjemmetjenesten i Lindås kommune prøvd ut mulighetene som omsorgsteknologi kan ha for brukere, pårørende, ansatte og organisering av tjenestene. Målet er at innbyggere får realisere sine ønsker om å bo lengre hjemme, gjennom økt trygghet og funksjonalitet. Forskningen viser at det å få bo i eget hjem, å være mest mulig selvstendig og oppleve egenmestring gir økt livskvalitet og utsetter behovet for institusjonsplass.

Erfaringene så langt har vist at individuell tilpassing har vært avgjørende for å oppnå optimal nytteverdi for den enkelte. Tverrfaglighet og bred kompetanseheving har også vært viktig. Bruk av omsorgsteknologi har krevd nye arbeidsoppgaver og nye måter å organisere arbeidet på. Tverrfaglighet og fagutvikling har blitt en viktig suksess faktor. Tett samarbeid med leverandører har vist seg å være helt nødvendig for å få tilpasset og videreutvikle tjenestene.

Lindås har prosjektmidler til 31.07.2015. Det er fortsatt mange områder der det er behov for mer kunnskap, utprøving, forskning og dokumentasjon slik at omsorgsteknologi kan tas i bruk på en tjenlig måte i hele kommune Norge fra 2020.

Det er uklart hvordan erfaringene fra de ulike kommunene skal brukes i en nasjonal omsorgsteknologistrategi og hvordan dokumentasjonen kan brukes i utforming av nasjonale standarder. Det fremstår derfor som underlig at man nå velger å overføre fra Helsedirektoratet til fylkesmennene å administrere fremtidige forsøksmidler. Det er viktig å videreføre det arbeidet som er påbegynt for å bruke den kompetansen som er opparbeidet og at de teknologiske miljøene fortsatt blir utfordret til å utvikle brukervennlige produkter og tjenester. Det er flere teknologimuligheter som ikke er utforsket og nye organisasjonsformer og arbeidsmetoder som bør utprøves. En bør bl.a.se nærmere på lovverket, finansieringsmodeller, kompetansebehov både i det offentlige og brukere/pårørende og samspill med frivillige. Det er også stort potensial for bruk av omsorgsteknologi som et forebyggende tiltak og se på av arealplanlegging, samarbeid med NAV, Husbanken og andre tjenesteområder så som brannberedskap for å gi helhetlige tilbud og effektiv bruk av offentlige og private ressurser.

Det er behov for å se på tiltak for å få økt innovasjonskraft i det norske leverandørmiljøet og en strategi for industrialisering av velferdsteknologi.

I juli 2014 kom Lindås og Lister kommune med i Connect, det nyetablerte nordiske velferdsteknologiprosjektet i regi av Nordisk Ministerråd. Det er helt avgjørende at så sterke pilotkommuner får mulighet til å videreutvikle implementering av omsorgsteknologi. Det er utrolig demotiverende å delta i forsøksordninger å erfare at dokumentasjonen ikke blir brukt. Det er kort tid frem til 2020 og omsorgsbehovene er økende, så det haster å få på plass rammer der kompetanse og ressurser blir brukt effektivt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med stortingsrepresentant Ruth Grung i at det er viktig å få på plass gode rammer for en effektiv bruk av kompetanse og ressurser i omsorgstjenestene. Omsorgstjenestene står overfor store utfordringer i årene fremover knyttet til flere eldre og en knapphet på personell til å yte omsorg.

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020. Den omfatter prioriterte områder i regjeringsplattformen, med viktige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene, samtidig som den følger opp Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 (2012–2103).

Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg fikk bred politisk tilslutning ved Stortingets behandling i juni 2013, og regjeringen er innstilt på å gjennomføre de tiltak og planer som følger av Stortingets vedtak.

I tråd med tiltakene i stortingsmeldingen om Morgendagens omsorg, ønsker regjeringen å legge til rette for en langsiktig omstillingsprosess som kan sikre nyskaping og utvikling av nye og forbedrede løsninger i omsorgssektoren. Forenkling, fornying og forbedring av offentlig sektor er ett av regjeringens hovedsatsingsområder.

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi er ett av tiltakene i Omsorg 2020. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Programmet skal medvirke til at det utvikles og innføres velferdsteknologiske løsninger som styrker brukernes selvstendighet, egenmestring og sosiale deltakelse, og skaper større trygghet for brukere og pårørende.

Helsedirektoratet innehar hovedansvaret for å gjennomføre velferdsteknologiprogrammet som en del av Omsorg 2020, og skal drive nasjonalt utviklingsarbeid på området. Dette er også foreslått i Prop 1 S (2014-2015). Dette innebærer at Helsedirektoratet også i 2015 skal ha overordnet faglig ansvar for blant annet utvikling, utprøving og implementering av velferdsteknologiske løsninger i kommunene, og for etablering av åpne standarder innenfor velferdsteknologiområdet. I dette ligger også, slik stortingsrepresentanten etterspør, at Helsedirektoratet har i oppgave å sikre kontinuitet i programmet med hensyn til prosessveiledning av kommuner, nettverkssamlinger, ulike utviklings- og utredningsarbeid mv., at programmet gjennomføres på en koordinert måte, og at erfaringene fra forsøkskommunene blir samordnet nasjonalt.

Som stortingsrepresentanten er inne på har regjeringen i Prop 1 S (2014-2015) i tillegg foreslått å overføre forvaltningen av tilskudd til utvikling og utprøving av velferdsteknologi i kommunene fra Helsedirektoratet til fylkesmennene. Midlene til dette skal inngå i en ny tilskuddsordning til kompetanse og innovasjon. Det fremgår av budsjettforslaget at velferdsteknologi skal prioriteres ved tildeling av midler til kommunene, og at pågående tiltak skal sikres finansiering slik at disse fullføres.

Fylkesmennene har kombinert utviklings- og innovasjonsoppgaver med tilsynsoppgaver i flere tiår, og vi har god erfaring med dette blant annet i gjennomføring av Handlingsplan for eldreomsorgen og Omsorgsplan 2015. I følge KS sin undersøkelse om kommunesektorens innovasjonsarbeid betrakter kommunene fylkesmennene som én av sine viktigste samarbeidspartnere på innovasjon (KS-Fou og Østlandsforskning, ØF-rapport 11/2010).

Målet med det nye kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet er å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode omsorgstjenester, og gi en tydelig prioritet til noen av de viktigste framtidsutfordringene kommunene står overfor på omsorgsfeltet.

Vi mener det er hensiktsmessig å samle innovasjons- og kompetansetilskudd til kommunene innenfor omsorgstjenestene ett sted. Dette er blant annet fordi kommunenes utprøving av velferdsteknologi bør sees i sammenheng med kompetanseheving av ansatte og andre satsinger som for eksempel hverdagsrehabilitering. Det blir også enklere for kommunene å sende én søknad, enn flere søknader til ulike tilskuddsordninger og aktører. Dette er i tråd med regjeringens politikk om fornying, forenkling og forbedring.

Det er sagt at ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare 20 prosent av de endringene som blir satt i verk, og at det meste dreier seg om faglig omstilling, endret oppgaveløsningen og organisatoriske endringer i kommunene. Når kommunene prøver ut velferdsteknologi er de opptatt av å knytte teknologien til annen type innovasjon, som innføring av hverdagsrehabilitering, tjenesteutvikling, kompetanseheving av ansatte og økt brukerinvolvering. Dette bidrar vi til når tilskuddene ses i sammenheng.

Helsedirektoratet skal ha ansvar for styringsdialogen med fylkesmennene, og skal sikre nødvendig veiledning, koordinering og gjennomføring overfor fylkesmennene.

Lindås er i følge Helsedirektoratet det største pågående velferdsteknologiprosjektet i Norge, med god fremdrift og robust følgeforskning. Erfaringene fra prosjektet er gode og bør tillegges vekt når fylkesmennene skal sikre at kommunene stimuleres til bred implementering av velferdsteknologiske løsninger som del av det kommunale tjenestetilbudet. Helsedirektoratet oppgir at de arbeider etter en fremdriftsplan der utviklingsfasen går til og med 2016, og at de har som intensjon at Lindås skal gis utviklingsmidler og sikre videre bred implementering i 2015 og 2016.