Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:233 (2014-2015)
Innlevert: 18.11.2014
Sendt: 19.11.2014
Besvart: 25.11.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): Fædrelandsvennen har i flere reportasjer synliggjort hvordan 60 nordmenn bare i år har trukket i israelsk militæruniform og bidrar med ulikt frivillig arbeid eksempelvis vedlikehold og reparasjoner av stridsvogner. Med Gaza konflikten som bakteppe og urolighetene i området er det ikke usannsynlig at norske frivillige på denne måten indirekte deltar i krigshandlinger.
Hvordan vurderer statsråden denne type virksomhet sett opp mot dagens lovverk og mulig nytt lovverk på området?

Begrunnelse

Etter spørsmålsstillers mening bør man ha klare rammer for hva nordmenn bør ha lov til mht. deltakelse eller støtte til væpna konflikt i andre land. Deltakelse i andre lands militære apparat og iføre seg et annets lands militære uniform bør etter spørsmålsstillerens syn ikke være lovlig.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Norsk rett inneholder ikke forbud mot verken å reise ut for å delta som hjelpearbeider eller å verve seg til tjeneste for en annen stats forsvar.

Riktignok eksisterer det i dag en fullmaktslov fra 1937 som gir myndighetene formelt sett adgang til å forby noen her i riket å la seg verve til «fremmed krigstjeneste» for et land han ikke er statsborger i, eller å reise fra Norge til et sådant land for å delta i «krig» (lov 19. mars 1937 nr. 1 angående forholdsregler for å hindre deltakelse i krig i fremmed land). Loven ble opprinnelig gitt i anledning den spanske borgerkrigen.

Loven ble imidlertid vedtatt opphevet av Stortinget i 2009 som ledd i vedtakelsen av sluttføringen av straffeloven 2005, jf. § 412 nr. 22. I Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) punkt 16.13 side 483 uttalte departementet at loven har sin bakgrunn i mer enn 60 år gamle historiske begivenheter og at loven på denne bakgrunn bør oppheves. Det ble videre uttalt at det uansett vil være nødvendig å konsultere Stortinget hvis det skulle bli behov for en slik lov på ny, ettersom slike saker trenger politisk avklaring. Det tas sikte på at opphevelsen skal tre i kraft neste år i forbindelse med ikrafttredelsen av straffeloven 2005.

Departementet sendte ut et høringsnotat 4. juli i år om kriminalisering av visse handlinger knyttet til væpnet konflikt. Basert på trusselvurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten dreide lovforslaget seg om å kriminalisere deltakelse i en væpnet konflikt som stridende som ikke opptrer på vegne av en stat, typisk for en opprørsgruppe. I tillegg inneholdt høringsnotatet også forslag om kriminalisering av rekruttering til slik deltakelse i væpnet konflikt samt av væpnet angrep mot norske og allierte styrker i utlandet. Høringsfristen gikk ut 3. oktober 2014 og departementet arbeider nå med å følge opp saken.