Kari Henriksen (A): Siste ukers fokus på psykisk syke i fengsel, har vist at det er et problem flere steder. Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund betegner situasjonen som kritisk også i andre fengsler. Spesialisthelsetjenestene har ansvar for å bidra til et likeverdig tjenestetilbud. Innsatte har like rettigheter til helsehjelp som andre.
Hva vil justisministeren gjøre for å sikre at lovens bestemmelser oppfylles for innsatte og at personellressursene blir tilpasset situasjonen, uavhengig av hvor de sykeste soner?
Begrunnelse
Jeg har besøkt flere fengsler som forteller om store utfordringer knyttet til at man har psykisk ustabile personer, ofte med store atferds avvik i fengselet. Kristiansand, Oslo og Bergen har jeg besøkt, og i media har vi fått kjennskap til Tromsø og Ila. I for eksempel Bergen har jeg fått opplyst at tvangsmiddelet reimseng anslagsvis er brukt to til tre ganger de siste ti år. Hittil i år er dette tvangsmiddelet brukt 9 ganger. Det rapporteres om varierende grad av samarbeid mellom helsetjenestene og sykehusene. Innsatte skal ha lik tilgang til nødvendig oppfølging og behandling under soning.
Lov om spesialisthelsetjeneste har følgende formål:
§ 1-1. Lovens formål
Lovens formål er særlig å
1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming
2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet
3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud
4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig
5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov og
6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene.
Lov om gjennomføring av straff mv. omtaler i § 4 samarbeid med andre:
"Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivning gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet"
Mange av de som i dag utviser alvorlig psykiske eller atferdsmessige avvikende symptomer blir sykere av blant annet å sitte innelåst på cellene over lengre tid. Mangelen på personell, gjør at man i flere fengsler låser innsatte inne lengre nå enn tidligere, spesielt i helgene. Dette fører til mer isolasjon, altså mer av det som forverrer tilstanden deres.
Innsatte blir dårligere og ansatte opplever disse situasjonene som svært krevende. Det gir ansatte mange etiske og moralske utfordringer og det gir mindre tid til å drive generelt rehabiliteringsarbeid med øvrige innsatte. Det oppstår også krevende sikkerhetsmessige situasjoner knyttet til håndteringen av slike situasjoner.