Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:299 (2014-2015)
Innlevert: 02.12.2014
Sendt: 02.12.2014
Besvart: 10.12.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): 10. november vedtok Helse Midt-Norge å legge ned spesialpost 4 ved Østmarka. Dermed risikerer vi å miste et velrennomert tilbud for pasienter med alvorlige angstrelaterte lidelser. Et godt fagmiljø bygges ned, uten at nye døgntilbud som kan erstatte dette er bygd ut. Pasienter med angstlidelser overlates i stor grad til poliklinisk behandling, selv om denne virker dårlig for de som er alvorlig rammet.
Hva vil helseministeren gjøre for å unngå at mennesker med angstlidelser blir stående uten et fullverdig tilbud?

Begrunnelse

Til spesialpost 4 ved Østmarka kommer pasienter fra hele landet for å få behandling for alvorlige angst- og tvangslidelser. Spesialposten har fått internasjonal oppmerksomhet for sine gode resultat. Nå har Helse Midt-Norge valgt å vedta å legge ned spesialposten. Begrunnelsen som gis er at andre helseforetak bygger opp tilsvarende tilbud og at det derfor ikke lenger er nødvendig å opprettholde dette tilbudet. For det andre legges det til grunn at slike lidelser i større grad kan behandles poliklinisk. Begge begrunnelsene er dårlige. Å legge ned et godt tilbud før nye tilbud er bygget opp, betyr at mennesker med angst og tvangslidelser over en lengre periode kan bli stående uten et fungerende tilbud. Å behandle slike lidelser poliklinisk, gir for de som er hardest rammet, et dårligere resultat enn tett og intensiv oppfølgning med døgnplass. En løsning med poliklinisk behandling vil dermed gi en dårligere utnyttelse av samfunnets ressurser enn hva behandling ved Østmarka er. Helseministeren bør kreve at man ikke endrer et slik landsdekkende tilbud før nye behandlingstilbud i andre helseforetak var fullt utbygd. Helse Midt-Norge bør få beholde ressurser til dette tiltaket så lenge tilbud i andre helseforetak ikke er ferdig utbygd. Å frasi seg ansvaret for dette tilbudet ved å henvise til det enkelte helseforetak, vil være lite i tråd med regjeringen og statsministerens sterke vektlegging av psykiatri.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for representanten Arnstads engasjement for psykisk helse. I likhet med henne er jeg sterkt opptatt av at pasienter med angstlidelser skal gis et best mulig tilbud. Men jeg er uenig i hennes beskrivelse av at tilbudet til angstpasienter svekkes ved nedleggelsen av døgntilbudet ved Østmarka. Snarere er det slik at vi styrker tilbudet ved å bygge det ut 30 steder over hele landet, dels ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) og dels ved institusjoner innen psykisk helsevern for barn og unge.

Helse Midt-Norge RHF har gitt meg følgende redegjørelse i sakens anledning:

«For å kunne gi pasienter med angst- og tvangslidelser god behandling nærmere der de bor, bygger hver helseregion opp sitt eget tilbud innen dette feltet. Fra 2011 har det pågått et nasjonalt opplæringsprogram innen OCD-behandling. To tredeler av programmet er nå ferdig, og de siste helseforetakene skal få opplæring/veiledning i 2015. I Helse Midt-Norge gjenstår Helse Nord-Trøndelag. De benytter tilbudet ved St. Olavs Hospital fram til at deres eget personell er lært opp. Opplæringsprogrammet er blant annet basert på erfaring og kompetanse fra tilbudet ved St. Olavs Hospital, utviklet av psykologspesialist Bjarne Hansen og hans kolleger. Hansen har vært en av drivkreftene for å få det nasjonale prosjektet i gang og for å skape det faglige innholdet i prosjektet, også etter at han begynte i Helse Bergen. Sammen med spesialister fra St. Olavs-miljøet har han deltatt som veileder for det nasjonale prosjektet. Kompetansen fra spesialpost 4 på Østmarka er dermed videreført og brukt i opplæringen nasjonalt.

Det er viktig at behandlingstilbudet etableres i alle helseforetak og kvalitetssikres gjennom et nasjonalt opplæringsprogram. Dette skaper langt bedre kapasitet og tilgjengelighet, og kvaliteten på tilbudet sikres gjennom opplæring og veiledning. Behandlingstilbudet ved St. Olavs Hospital har vært – og skal fortsatt være – godt. Etter hvert som helseforetakene selv overtar behandlingen av de fleste pasientene med denne typen lidelser, vil stadig færre bli henvist til St. Olavs Hospital. St. Olavs Hospital har kontaktet helseregionene, for å forhøre seg om det er behov for et nasjonalt tilbud. Samtlige har signalisert at de ønsker å ivareta behandlingen selv. Dette har også vært en målsetting med det nasjonale opplæringsprogrammet. Med økt tilgjengelighet og kompetanse, har flere helseregioner opplevd en økning i antall henvisninger der behovet er OCD-behandling. Intensjonen er at langt flere pasienter skal få et tilbud av god kvalitet.

St. Olavs Hospital erstatter sengeposten som har vært spesielt knyttet til OCD-behandling, med et poliklinisk tilbud. OCD-teamet flyttes til Nidaros DPS og nedskaleres noe for å tilpasse seg det nye behovet. Dette tilbudet skal nå primært dekke St. Olavs Hospitals egne

pasienter. Pasienter med spesielle behov, kan imidlertid fortsatt henvises til St. Olavs Hospital når lokal behandler ser at kompetansen der vil være bedre tilpasset. Pasienter kan også ønske henvisning til St. Olavs Hospital ut fra fritt sykehusvalg. Hvis det er behov for overnatting, ut fra medisinske kriterier eller av omsorgshensyn, så kan St. Olavs Hospital fortsatt tilby dette i tilknytning til behandlingstilbudet ved Nidaros DPS. Både institusjoner og behandlere er forpliktet til å påse at endringer i behandlingstilbud ikke skal gå ut over pasientene i overgangsfaser.»

Som det framgår av redegjørelsen fra Helse Midt-Norge RHF, skjer det en storstilt satsning nasjonalt innenfor angstbehandling. Uten en slik systematisk mobilisering av faglige ressurser kunne det imidlertid medført at langt færre pasienter i fremtiden ville hatt gode behandlingsutsikter. Jeg regner således med at representanten Arnstad, i likhet med undertegnede, ønsker velkommen en utvikling som innebærer at flere pasienter får et faglig bedre tilbud enn i dag.