Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:308 (2014-2015)
Innlevert: 04.12.2014
Sendt: 04.12.2014
Rette vedkommende: Kulturministeren
Besvart: 11.12.2014 av kulturminister Thorhild Widvey

Jan Bøhler (A)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): Det har i de senere årene jevnlig kommet hatpredikanter til Norge som prediker ekstrem radikal islamisme med mer eller mindre direkte støtte til væpnet jihad og terror. I arbeidet for å forebygge radikalisering er det viktig å motvirke denne type hatretorikk. Tidligere har representanter for Frp tatt til orde for at det må få konsekvenser for moskéer og organisasjoner hvis de inviterer slike hatpredikanter til sine arrangementer.
Hvilke tiltak ser statsråden det som mulig, riktig og aktuelt å sette inn?

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Jeg deler bekymringen over radikalisering knyttet til islam og hatretorikk i det norske samfunnet. Religiøse ledere har et ansvar for å motarbeide dette.

Tros- og livssynsfriheten er en grunnleggende menneskerett som er forankret i Grunnloven og internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet av. Statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å styrke og beskytte denne friheten. Retten til utøvelse av religion kan, i likhet med ytringsfriheten, likevel begrenses ved lov hvis det er nødvendig for å ivareta visse andre tungtveiende hensyn, blant annet den offentlige trygghet og beskyttelsen av andres rettigheter.

Det stilles krav til trossamfunn som mottar statstilskudd etter lov om trudomssamfunn og ymist anna (trossamfunnsloven), bl.a. om at rett og moral ikke krenkes. At det oppfordres til vold og hat i regi av et trossamfunn, kan dermed medføre at trossamfunnet mister retten til å kreve offentlige tilskudd etter trossamfunnsloven. Det er Fylkesmannen som i førsteinstans vurderer om det er grunnlag for å fatte vedtak i henhold til sanksjonsbestemmelsene i trossamfunnsloven.

Straffelovens bestemmelser om hatytringer og oppfordring og rekruttering til terrorhandlinger gjelder også for predikanter og trossamfunn.

Utviklingen av et flerreligiøst samfunn øker behovet for dialog. Det er etablert flere kontakt- og dialogfora om tros- og livssynsspørsmål. Kulturdepartementet støtter tre råd for tro og livssyn: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge. Departementet har jevnlige møter med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Rådene bidrar aktivt til dialog og samarbeid mellom ulike religioner og livssyn i Norge, og mellom tros- og livssynssamfunnene og samfunnet for øvrig.

Jeg mener at tros- og livssynsdialog fremmer forståelse og respekt for både ulikheter og felles verdier som samfunnet bygger på, og virker forebyggende mot radikalisering. I regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme som ble lansert i juni i år, er et tiltak å styrke tros- og livssynsdialogen (tiltak nr. 15). Kulturdepartementet lyste nylig ut tilskudd til tiltak for dialog og forebygging av radikalisering. Responsen var stor. Departementet mottok rundt 70 søknader fra trossamfunn, frivillige og ideelle organisasjoner samt kommuner. Dette viser at det er et stort engasjement i innsatsen mot radikalisering. Søknadene er til behandling i departementet.

Ytringer på Internett kan også ha stor påvirkning på unge. I tillegg til dialog, er det derfor et forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme å styrke arbeidet mot hatytringer og radikalisering på Internett.