Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:326 (2014-2015)
Innlevert: 08.12.2014
Sendt: 08.12.2014
Besvart: 15.12.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Det er planlagt kapasitetsutvidelser på flere store norske flyplasser, blant annet med en tredje rullebane på Gardermoen, der det estimeres for en fremtidig kapasitet på inntil 65 millioner reisende.
Hva vil konsekvensene av planlagte kapasitetsutvidelser ved de største norske flyplassene være for CO2- utslipp innen 2030?

Begrunnelse

De største flyplassene, Gardermoen, Flesland, Sola, Kjevik og Værnes står for mesteparten av flytrafikken i landet. I 2012 hadde Gardermoen om lag 21 millioner reisende og forventer en økning til 28 millioner i 2020. For siste kvartel rapporterer SSB om en økning i antall reisende ved Gardermoen med 4.8 % sammenlignet med 2013.
FNs klimapanel har påpekt at den relative klimaeffekten av utslippene fra flytrafikk kan være betydelig høyere enn fra andre utslippskilder. Dette skyldes at en del av utslippene skjer i høye luftlag. Cicero har beregnet en mulig tilleggsfaktor på mellom 1,2 og 1,8. I tillegg peker Cicero på at tilbringertjenesten til lufthavnene står for betydelige utslipp av klimagasser.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Planlagte kapasitetsutvidelser ved norske lufthavner legger til rette for økt flytrafikk. På den andre siden motvirkes veksten i CO2-utslippene av bedre kapasitetsutnyttelse og mer energieffektive fly. Fra 1990 til 2012 økte innenlands flytransport med 75 pst., mens klimagassutslippene økte med 40 pst. Den tekniske utviklingen går i retning av stadig mer energieffektive fly. Norge deltar i den forbindelse i et arbeid i regi av FNs internasjonale luftfartsorganisasjon, ICAO, der formålet er å sette nye CO2-standarder for nye fly.
Klimagassutslippene fra luftfart er omfattet av EUs kvotehandelssystem og pålagt kvoteplikt. Kvoteplikten medfører at økte utslipp fra luftfart innenriks i Norge og i EØS-området motvirkes av tilsvarende lavere utslipp et annet sted. Videre er det CO2-avgift på innenlandske flyvninger. Norge støtter også arbeidet i regi av ICAO med å etablere en global markedsmekanisme for CO2-utslipp fra luftfart.
Jeg viser for øvrig til at Stortinget ved behandling av statsbudsjettet for 2015 har bedt regjeringen om å vurdere en modell for avgiftsendringer eller en incentivordning, som vil bidra til økt lønnsomhet for fly som går på biodrivstoff. Avinor AS har tatt en ledende rolle som pådriver for å innfase biodrivstoff for i luftfart. Innfasing av biodrivstoff kan bli et viktig bidrag for å redusere netto CO2-utslipp fra luftfart innen 2030.