Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:337 (2014-2015)
Innlevert: 09.12.2014
Sendt: 10.12.2014
Besvart: 17.12.2014 av finansminister Siv Jensen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Jeg har blitt kontaktet av en skole som driver en liten elevkantine. Nå har det kommet en regelendring, eller tolkning av lovverket, for utg/inng mva i elevkantiner som betyr at de ikke kan få momskompensasjon for råvarekjøpet til kantina. Manglende momskompensasjon fører til økte priser med ca. 15 %, stikk i strid med intensjonen om sunn mat for elevene. Konklusjonen blir fort at de må legge ned kantinetilbudet.
Mener statsråden det er riktig at skolekantiner ikke lenger skal kunne få momskompensasjon for råvarekjøpene?

Begrunnelse

I all annen virksomhet ved skolen, får de momskompensasjon, fordi de ikke selger tjenester som gir mva. på inntektene. I ei elevkantine har de heller ikke lov til å legge på mva. på salget ut til elevene, noe som ville ha ført til at elevene måtte ha betalt mer for sunn mat på skolen. Dette er et bra tiltak for elevene.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Spørsmålet som stilles reiser flere problemstillinger, og jeg har derfor måtte utforme mitt svar noe teknisk. Videre kan jeg ikke gå inn i konkrete enkeltsaker. Svaret er dermed utformet med sikte på de generelle problemstillingene.
Slik representanten Ropstad viser til er servering fra elev- og studentkantiner unntatt fra merverdiavgiftsloven, jf. merverdiavgiftsloven § 3-5 fjerde ledd. Elev- og studentkantiner skal dermed ikke beregne merverdiavgift på omsetningen av serveringstjenester, og har ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på serveringsvirksomheten.
Den generelle kompensasjonsordningen for merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. ble innført i 2004, jf. lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven). Ordningens formål er å unngå at merverdiavgiften påvirker kommunenes valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenester fra private aktører (med avgift). Ordningen er finansiert av kommunene ved at de statlige overføringene ble redusert tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført. Ordningen er dermed ingen støtteordning for kommunene.
Kompensasjonsordningen innebærer at de subjekter ordningen gjelder for gis kompensasjon for merverdiavgift på i utgangspunktet alle varer og tjenester som anskaffes til bruk i virksomheten som er berettiget til slik kompensasjon. I kompensasjonsloven loven § 4 er det imidlertid satt enkelte generelle begrensinger i retten til kompensasjon. Bl.a. følger det av kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 at det ikke ytes kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner som «driver økonomisk aktivitet» og denne aktiviteten «kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettige».
Bakgrunnen for begrensningen var at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i vedtak 3. mai 2007 fant at kompensasjonsordningen kunne gi opphav til forskjellsbehandling når kommunene driver økonomisk aktivitet på områder som er unntatt merverdiavgifts-plikt. Deler av ordningen ble dermed rammet av EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte, se Ot.prp. nr. 1 (2007-2008)Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer kapittel 32. Som følge av unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-5 fjerde ledd skal det ikke beregnes utgående merverdiavgift på omsetningen av serveringstjenester i elev- og studentkantiner. Som følge av den generelle kompensasjonsordningen får imidlertid kommuner og fylkeskommuner som utgangspunkt kompensert merverdiavgiften på anskaffelser til kommunale/fylkeskommunale elev- og studentkantiner. I brev 21. januar 2014 til Norges Kemner- og Kommuneøkonomers Forbund har Finansdepartementet, som følge av en henvendelse fra forbundet selv, uttalt seg nærmere om kommuners rett til kompensasjon av merverdiavgift ved anskaffelser til elev-og studentkantiner. I brevet kommenteres bl.a. om kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 begrenser kommuners rett til å kreve kompensasjon av merverdiavgift på anskaffelser til bruk i slik virksomhet. Av brevet framgår:

«[…] Når en elev-/studentkantine omsetter mat og drikke mv., vil dette som hovedregel utgjøre «økonomisk aktivitet». Departementet antar at dersom det er snakk om en mindre kantine hvor eksempelvis elevene eller studentene deltar i kantinedriften som del av undervisningen eller driver kantinen på dugnad, kan dette medføre at spørsmålet om økonomisk aktivitet må vurderes annerledes. Hvor sentralt profittformålet er vil også være en faktor i en slik konkret vurdering.
Spørsmålet som videre oppstår er om begrensningen i § 4 annet ledd nr. 4 kan komme til anvendelse når en kommunal elev-/studentkantine tilbyr varer og
tjenester i samme marked som en kafé, restaurant eller matbutikk. Finansdepartementet antar at dette vil kunne være tilfelle. Departementet viser til
at en avgiftspliktig kafé, restaurant eller matbutikk ikke er kompensasjonsberettiget. En kommunal elev-/studentkantine har derimot – dersom ingen av de øvrige begrensningene i kompensasjonsloven kommer til anvendelse – rett til kompensasjon for inngående merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten, samtidig som den er unntatt fra plikten til å svare utgående merverdiavgift på omsetningen. Dermed kan det oppstå en vridning i disfavør av kaféen, restauranten eller matbutikken. Avhengig av blant annet den geografiske nærheten til andre markedsaktører samt driften og størrelsen av kantinen, antar departementet dermed at en kommunal elev-/studentkantine kan anses være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Retten til kompensasjon vil dermed være avskåret. Departementet viser i denne forbindelse til at det etter ordlyden i § 4 annet ledd nr. 4 er tilstrekkelig at aktiviteten «kan» være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Det er altså tilstrekkelig at aktiviteten potensielt er i konkurranse med slike virksomheter. Hvorvidt dette er tilfelle, må vurderes ut fra de konkret
foreliggende omstendigheter.»

Slik det fremgår av uttalelsen anser altså Finansdepartementet at kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 i visse tilfeller kan begrense kommuners rett til kompensasjon av merverdiavgift på anskaffelser til elev-/studentkantiner. Dette vil bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, blant annet av den geografiske nærhet til andre aktører samt driften og størrelsen på kantinen. Det antas på denne bakgrunn at en mindre skolekantine med begrenset omsetning og/eller lang vei til neste serveringssted/butikk neppe vil rammes av begrensningen. Finansdepartementets fortolkning gjør altså ikke at skolekantiner generelt sett ikke får kompensasjon av merverdiavgift på sine anskaffelser av varer og tjenester. Det følger av det som står over at bakgrunnen for innføringen av kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 er å forhindre at deler av kompensasjonsordningen ikke strider mot EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Ved en konkret henvendelse om merverdiavgiftskompensasjon og kommunale elev- og studentkantiner, hvor forholdet til denne bestemmelsen bl.a. ble tatt opp, har Finansdepartementet gitt veiledning. Jeg kan ikke se at den regelverksforståelsen departementet legger til grunn er feil, eller at det er grunn til å se nærmere på ev. regelverksendringer.