Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:342 (2014-2015)
Innlevert: 11.12.2014
Sendt: 11.12.2014
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 17.12.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): NRK Sørlandet har den siste tiden avdekket flere tilfeller av kritikkverdig telefonsalg, der det har blitt brukt utilbørlige salgsmetoder overfor kundene. Forbrukerombudet sier de har gode argumenter for et totalforbud.
Hva vil statsråden gjøre for å få bukt med denne formen for markedsføring, og hva tenker han om totalforbud?

Begrunnelse

NRK Sørlandet har i flere saker avdekket at ansatte ved et av landets ledende callsentre har blitt utdelt manus som blant annet ber selgerne presse på med argumenter til kunden sier ja, at selgeren skal ta valget for kunden, samt prøve seg på beløp høyere enn det de forventer å få inn. Forbrukerrådet reagerer kraftig på metodene som har blitt brukt, og har uttalt at de mener denne måten å drive markedsføring og salg på er uakseptabel. Forbrukerombudet sier de har gode argumenter for et totalforbud. At telefonsalgselskaper opererer slik er både belastende ovenfor de som blir oppringt og for de seriøse selskapene som kjøper tjenestene. Det er derfor nødvendig å komme med tiltak som kan bidra til å sette en stopper for denne måten å operere på.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Henvendelsen er oversendt meg fra Justis- og beredskapsministeren som ansvarlig statsråd for markedsføringsloven og angrerettloven.

Bruk av telefon som markedsførings- og salgsmetode er særskilt regulert i markedsføringsloven og angrerettloven. Det er i utgangspunktet forbudt for næringsdrivende og frivillige organisasjoner å henvende seg per telefon til forbrukere som har reservert seg i Reservasjonsregisteret. Telefonhenvendelser til registrerte er likevel tillatt når det foreligger et eksisterende kundeforhold og når forbruker uttrykkelig har bedt om å bli oppringt.

Formålet med reservasjonsordningen er at de som ikke ønsker å bli oppringt skal kunne velge bort slike henvendelser. Over 2 millioner nordmenn har registrert seg i registeret. Unntakene for oppringing til registrerte er begrunnet i at ordningen skal kunne tilpasses forbrukers behov, og etter hva som anses hensiktsmessig i et etablert kundeforhold.

De konkrete tilfeller av salgsfremstøt som det vises til i spørsmålet fra Ropstad, kan vurderes etter flere av markedsføringslovens bestemmelser, herunder § 9 om aggressiv handelspraksis. Slik jeg har forstått det, har ledelsen i et av de ulike navngitte selskapene innrømmet uheldig praksis, og varslet endring av sine rutiner.

Ethvert brudd på regelverket er uakseptabelt, og bransjen har et ansvar for å innordne sin praksis i henhold til loven. Når vi likevel med ser eksempler på regelbrudd, tydeliggjøres også viktigheten av at vi har et godt og effektivt håndhevingsapparat. Ut over dette må myndighetene stadig vurdere om regelverket er godt nok for å gi ønsket beskyttelse for forbrukerne.

Siden loven trådte i kraft i 2009 har departementet fulgt særlig med på utviklingen av praktiseringen av reglene om telefonsalg. Departementet har blant annet mottatt jevnlige rapporter fra Forbrukerombudet om klageomfanget og fra Statens institutt for forbruksforskning om ulike sider ved denne salgs- og markedsføringsformen. Det er også avholdt jevnlige møter med bransjen og Forbrukerombudet.

Jeg er nå i ferd med å vurdere behovet for endringer i regelverket. Det er på nåværende tidspunkt for tidlig å si hvilke endringsforslag som kan være aktuelle. Det vil i dette arbeidet være et mål at regelverket skal sette tydelige grenser for når forbrukerne kan kontaktes per telefon.