Skriftlig spørsmål fra Pål Farstad (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:359 (2014-2015)
Innlevert: 12.12.2014
Sendt: 15.12.2014
Besvart: 17.12.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Pål Farstad (V)

Spørsmål

Pål Farstad (V): Har statsråden på noe vis involvert seg i å påvirke lokalisering av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal?

Begrunnelse

I løpet av høsten har en rekke ledere i henholdsvis Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt HF trukket seg. Parallelt med dette har utredningen av nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal vært i sluttfasen. De mange lederskiftene kan vanskelig tolkes på annet vis enn at det er stor uenighet om sentrale spørsmål knyttet til nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal.

Et sentralt spørsmål for legitimiteten til beslutningen i en prosess som har pågått i snart 3 år, er kontinuitet og åpenhet i prosessen. Helseforetaksorgansieringen er ingen optimal modell for å skape hverken folkelig eller politisk tillit, åpenhet og kontinuitet. Statsråden som foretaksmøte har et særlig stort ansvar som øverste organ for å bidra til tillit.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil innledningsvis understreke at endringer i ledelsen i Helse Midt-Norge tidligere i høst ikke har noe med denne saken å gjøre. Den kontakten jeg den gang hadde mot daværende styreleder i Helse Midt-Norge RHF var med utgangspunkt i helt andre problemstillinger, hvor sykehussaken i Møre og Romsdal overhodet ikke var tema. Jeg har heller ikke på noen måte vært involvert i avgangen til administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal.

Representanten Farstad spør om jeg på noe vis har involvert meg for å påvirke lokalisering av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal. Svaret på dette spørsmålet er at jeg ikke har instruert noen til å legge en løsning til grunn for arbeidet frem mot styrebehandlingene. Som det fremkommer av saksutredningen fra helseforetaket og den eksterne kvalitetssikringen er de tre tomtealternativene utredet på en likeverdig måte.

Det er likevel slik at saker som er så vesentlige som denne også har vært gjenstand for samtaler mellom den til enhver tid sittende statsråd og styreleder. Det er heller ikke noen tvil om at sakens vesentlighet krever at jeg har et aktivt forhold til den. Saken er politisk krevende og det er naturlig at jeg er orientert på en slik måte at jeg er i stand til å ta de beslutninger som det er forventet at jeg tar.

Jeg har imidlertid hele tiden understreket at det er de faglige rådene som skal være avgjørende for den endelige beslutningen i saken. Jeg har selvfølgelig gjennom prosessen fått kunnskap og gjort vurderinger av hva jeg tror er en samfunnstjenlig løsning. Jeg har imidlertid vært klar på at prosessen med de faglige vurderingene skulle gjennomføres uten at jeg skulle bidra til å påvirke disse. Jeg er også opptatt at styrene nå kan gjøre sine selvstendige beslutninger på bakgrunn av de faglige vurderingene som nå er gjennomført.

Jeg ser også at det blir stilt spørsmål om det er legitimt å ha slike kontakter med styreleder som jeg har referert til over. Denne type kontakt er senest omtalt i Meld. St. 27 (2013-2014) som en naturlig del av eierstyringen, sitat:

”Rammene omkring eierstyring er ikke til hinder for at staten, som andre aksjeeiere, i møter tar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. De synspunkter staten gir uttrykk for i slike møter, er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre.”

Jeg har tillit til at de prosessene man nå har gjennomført både i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF gjør at styrene kan gjøre kvalitativt gode beslutninger. Jeg har imidlertid ikke tenkt å unndra meg fra å ta et ansvar i denne saken eller skjule meg bak helseforetakenes beslutninger. Derfor har jeg bestemt å avholde et foretaksmøte for å konkludere i saken. Dette vil bygge på saksframleggene og vedtakene i de to styrene i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge.