Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:424 (2014-2015)
Innlevert: 02.01.2015
Sendt: 05.01.2015
Besvart: 12.01.2015 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): På svært problematisk grunnlag har regjeringen besluttet omfattende nedslakting av rein. Ser ministeren at grunnlaget for inngrepet utfordrer reglene i EMK og målene i Grunnloven, og hva gjør regjeringen for å hindre at nedslaktingen fører til svekkelse av reindriften som kulturbærende næring?

Begrunnelse

Viser til ministerens svar 19. desember 2014. Det overrasker at ministeren svarer med en ren oppsummering av departementets respons på sivilombudsmannens sak 2013/2702, en sak jeg lenket til i mitt opprinnelige spørsmål og som jo dannet utgangspunkt for min henvendelse. Ministerens svar er dermed et slags ekko av mitt spørsmål, noe som neppe er intensjonen med skriftlige spørsmål fra Stortinget, jmf. § 70 i Stortingets forretningsorden.

1. Det er selvsagt riktig at redusert reintall kan lede til økt inntjening per dyr, men lavbeitet har lang omløpshastighet (fem til ti år). Dette betyr at inntjeningen ligger et godt stykke frem i tid, og forutsetter at reduksjonene følges opp bredt. Hvordan regjeringen vil sikre reineierne noe å leve av de neste fem til ti år - til prisene antas å stige - er uklart.
2. Regjeringen tar kun utgangspunkt i siste driftsår for nedslakting, ikke historiske reintall den enkelte reineier/siidaandel har hatt over tid, for eksempel 10 eller 20 år. Dette er et merkelig utgangspunkt, ettersom det innebærer at det i for liten grad tas hensyn til etablert rett av eiendomsrettslig karakter. Dette kan utfordre den europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelser.
3. Siidaenes – og dermed de enkelte reineieres beitegrunnlag er foreløpig ikke fastsatt i nødvendig grad, slik forutsatt i reindriftsloven (se Ot.prp. nr. 25 (2006 – 2007) s. 43 – 47). Dermed er det vanskelig å vurdere forholdsmessigheten i inngrepet, noe den Europeiske menneskerettsdomstol har lagt til grunn som et vurderingskriterium for regelen. Når beitegrunnlaget endelig fastsettes, er det en mulighet for at de som er pålagt tvangsslakting hadde beite nok. Det er i så fall en tragedie, hvor samfunnets nytte av inngrepet er fraværende, og ikke står i forhold til hvor tyngende det er for de som rammes. Dette kan også utfordre reglene i EMK P1-1.
4. Den norske samepolitikken er forankret i Grunnlovens paragraf 110 a, og en rekke internasjonale konvensjoner vi har forpliktet oss til å følge. Det pålegger myndighetene å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Reindrift er i mange områder det viktigste materielle grunnlaget for samisk kultur. Slik regjeringen har innrettet nedslaktingen går det spesielt hardt ut over små aktører. Dette vil redusere tilgangen til og mangfoldet i næringen. En utvikling hvor stadig færre aktører har tilgang til næringen vil svekke grunnlaget for reindrift som kulturbærende næring. Dette vil være i strid med målene i Grunnloven og Norges forpliktelser. Det er uklart hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å hindre at nedslaktingen fører til mindre mangfold i reinnæringen og en svekkelse av samisk kultur.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg vil knytte følgende kommentarer til representanten Torgeir Knag Fylkesnes spørsmål og begrunnelse:

1. Selv om lavbeitene har lang omløpstid, er det likevel slik at en reduksjon i reintallet forholdsvis raskt gir seg utslag i økt inntjening per dyr gjennom økt overlevelse og produksjon på gjenværende dyr. Forskning og erfaringer med reintallsreduksjonen så langt bekrefter dette. Dette har sammenheng med at redusert belastning på lavbeitene vil påvirke gjenværende dyrs kondisjon, og at reinens produksjon og vektøkning i stor grad er knyttet til grøntbeitene, som fornyes gjennom den enkelte vekstsesong. For øvrig legger regjeringen til grunn at det ordinære virkemiddelapparatet står til disposisjon for reindriftsutøvere der hvor det skulle foreligge et behov for offentlig bistand, og hvor vilkårene for å komme inn under disse ordninger er oppfylt.
2. Stortinget som lovgiver har gjennom reindriftsloven § 60 tredje ledd gitt detaljert anvisning på hvordan reintallsreduksjon skal skje der hvor reintallet i en siida er høyere enn det som er fastsatt. Primært skal siidaen utarbeide en reduksjonsplan. Siidaen kan her fordele reduksjonen mellom de ulike siidaandeler og blant annet ta hensyn til unge etablerere, familier, de som allerede har redusert og historisk reintallsfordeling i siidaen. Dersom siidaen ikke lykkes med å utarbeide, eller ikke klarer å gjennomføre en reduksjonsplan, må man ha en løsning i bakhånd. Her gir loven anvisning på forholdsmessig reduksjon. Forholdsmessig reduksjon innebærer at alle siidaandeler må redusere med samme prosent, det vil si at siidaandeler med store flokker reintallsmessig må redusere mer enn de med færre rein. Loven åpner ikke for andre alternativer. Ved beregningen av reduksjonsprosentene ble det tatt utgangspunkt i reintallet per 1. april 2012, som nødvendigvis måtte være det aktuelle målepunktet for faktisk reintall etter at høyeste lovlige reintall var fastsatt.
3. Dersom en nærmere avklaring av beitegrunnlaget senere skulle gi grunnlag for en økning av reintallet i siidaen, vil nytt reintall for siidaen kunne fastsettes, og den enkelte siidaandel, ut fra den interne fordeling man måtte bli enig om, kan bygge opp sin flokk. Den reinen som gjennom reduksjonsprosessen måtte tas ut av flokken, har for øvrig reineieren i normaltilfellene fått kompensert fra slakteri, mv. Jeg kan ikke se at en slik situasjon utfordrer reglene i EMK P1-1.
4. Den reintallsreduksjonen som nå gjennomføres legger et grunnlag for en økologisk bærekraftig reindrift der hvor reintallet er for høyt. Det er gjennom en bærekraftig beitebruk at det materielle grunnlaget for reindriftssamisk kultur sikres. Sammen med en styrking av næringsaspektet og en utvikling av de muligheter som ligger i reindriften blant annet gjennom reindriftsavtalens virkemidler, gir dette et fundament for mangfold og livskraftige reindriftssamfunn framover.
Min konklusjon er at de igangsatte reintallsprosessene ikke kommer i konflikt med Grunnloven § 110 a eller internasjonale konvensjoner, herunder EMK P1-1, og at de isteden ivaretar de hensyn som Grunnloven § 110 a og nevnte konvensjoner skal ivareta.