Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:452 (2014-2015)
Innlevert: 14.01.2015
Sendt: 14.01.2015
Besvart: 22.01.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva vil helseministeren gjøre i påvente av Stortingets behandling av den varslede legemiddelmeldingen, for at pasientene skal få større effekt og bedre resultat av legemiddelbehandlingen sin?

Begrunnelse

Kostnadene ved feil legemiddelbruk koster det norske samfunnet 5-10 milliarder kroner pr. år, i tillegg til stor menneskelig lidelse.

Det ble for 10 år siden lagt frem en legemiddelmelding (St.meld. nr. 18 (2004-2005)). Allerede da ble det pekt på store problemer med feil legemiddelbruk.

Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen i 2009 avdekket ytterligere omfanget av problemene. Senere er det kommet flere andre stortingsmeldinger.

I meldingen om "God kvalitet og trygge tjenester" i 2012 ble det også slått fast at feil legemiddelbruk sammen med helsetjenesteassosierte infeksjoner var de hyppigste uønskede hendelsene i helsetjenestene.

Folkehelsemeldingen fra 2013 påpekte at halvparten av pasientene med kroniske lidelser enten ikke bruker legemidlene riktig eller lar være å ta dem.

I Meld. St. 11 fra desember 2014 om "Kvalitet og pasientsikkerhet" fremgår det at informasjon om reseptbelagte medisiner og feilmedisinering er blant de områdene der Norge er dårligere enn mange andre vestlige land.

Noen konkrete ting er gjort. Gjennom "Pasientsikkerhetsprogrammet" er det satt i gang noen pilotprosjekter og utviklet noen verktøy, som kan være nyttige for bl.a. kommuner. Det er konsentrert om samstemming av legemiddellister, gjennomgang av legemiddelbruk og lister i sykehjem og hjemmetjenester, utvikling av kjernejournal for å nevne noe.

Apotekforeningen har hatt ulike studier for å vise effekten av informasjon og kunnskap hos hjelpepersonell som leverer ut medisiner og kan gi pasientene god informasjon om hvordan medisiner virker og hvordan bruke dem.

Men de aller fleste pasienter som bruker medisiner til daglig og har problemer med bruken, har ikke merket mye til det som har vært gjort de 10 siste årene med ulike stortingsmeldinger og prosjekter.

Min bekymring er om vi også i fortsettelsen bare skal pøse på med flere meldinger (ny legemiddelmelding, primærhelsetjenestemelding, ny helse og sykehusplan) uten at vi kommer med landsdekkende tjenester som kan komme pasientene til gode raskt, slik at de får bedre legemiddelbehandling. England har gjort mye på dette gjennom "Medisinstart".

Vi har mye kunnskap om problemene, og det er mange tiltak som vil hjelpe. Noe av dette er langsiktige satsinger, kulturendringer i helsetjenestene, bedre tverrfaglig samarbeid, nye og bedre IKT-løsninger for å nevne noe.

Likevel er det kanskje flere tiltak på kort sikt som vi ikke har tatt godt nok i bruk.

Pasienter får sine legemidler utdelt på apotek, hvor de møter en farmasøyt som har stor kunnskap om legemiddelet og bruken av det. Kan dette møtet utnyttes bedre? I første omgang kanskje mot de grupper som har størst problemer og dermed vil ha ekstra effekt at god veiledning fra apotekfarmasøyten.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten Bollestad viser til, er det store samfunnsmessige kostnader knyttet til feil bruk av legemidler. Som også representanten er inne på, er flere forbedringstiltak iverksatt (for eksempel pasientsikkerhetsprogrammet) for å nå målet om riktig legemiddelbruk, men vi ser at implementeringen tar tid.

For ett år siden ble pasientsikkerhetskampanjen videreført som et nasjonalt pasientsikkerhetsprogram. Tre av programmets innsatsområder omhandler riktig bruk av legemidler, og de nasjonale pasientskadetallene viser en positiv trend, noe som kan indikere at vi er på rett vei.

Helsepersonell og pasient har i dag mangelfull oversikt over og tilgang til liste over pasientens faktiske legemiddelbruk. Det pågår et stort arbeid for å følge opp målbildet i Meld St. 9 (2012-2013) ”Én innbygger – én journal”. Blant annet jobbes det for at helsepersonell og pasienten skal få bedre oversikt over pasientens legemiddelbruk. Dette er et langsiktig arbeid. Fastlegen er imidlertid ansvarlig for å vedlikeholde pasientens liste over legemidler i bruk samt gjennomføre jevnlige legemiddelgjennomganger, og det er utviklet et samstemmingsverktøy og en sjekkliste til bruk ved legemiddelgjennomganger for å forenkle disse oppgavene.

For at behandlingen skal virke, er det også viktig at pasienten faktisk etterlever den behandlingen som blir forskrevet. En forutsetning er at pasienten forstår den informasjonen som gis. I den forbindelse ønsker jeg å vise til Legemiddelverkets prøveprosjekt fra i høst hvor pakningsvedlegget ble supplert med et informasjonsark. Informasjonen er kortfattet og fokuserer de delene av legemiddelbruken som pasienten selv kan påvirke for å optimalisere gjennomføringen av behandlingen. Jeg er kjent med at foreløpige tilbakemeldinger på tiltaket fra leger og pasienter, er positive.

Hovedaktiviteten i et primærapotek er å ekspedere legemidler og sikre at legemidlene brukes riktig. Apotekloven stiller krav om at apotek skal sørge for at de som kjøper legemidler (både reseptfrie og reseptpliktige), har tilstrekkelig informasjon til at legemidlene kan brukes riktig (apotekloven § 6-6 og § 6-7). Fordi apotek er et godt lavterskeltilbud til helsetjenester, er det også viktig å vurdere tiltak hvor man ser på hvordan man kan forsterke rådgiverrollen en apotekfarmasøyt har, og dette vil vi komme tilbake til i legemiddelmeldingen. I den anledning blir det interessant å følge erfaringene fra prosjektet ”medisinstart” som gjennomføres i apotekene.

For å oppnå riktig bruk, har vi også sett Legemiddelindustriens spesifikke produktkunnskap om egne legemidler kan utnyttes til mer pasientrettet informasjon. I den anledning har Legemiddelverket nylig endret sin praksis, slik at instruksjonsvideoer og illustrasjoner av praktisk bruk som bidrar til å demonstrere innholdet i pakningsvedlegget ikke anses som reklame. Det er nylig også åpnet opp for å gi industriens adgang til å gi helse- og sykdomsinformasjon på områder der legemiddelprodusenten har reseptpliktige legemidler. Det kan dermed gis opplysninger om blant annet sykdom og behandlingsalternativer omtalt på legemiddelgruppenivå.

Dette er eksempler som viser at det er satt i gang flere forbedringstiltak, men vi er ikke i mål. I den kommende legemiddelmeldingen vil vi derfor rette stor oppmerksomhet på riktig legemiddelbruk og virkemidler som kan bidra til at pasientene får større effekt og bedre resultat av legemiddelbehandlingen sin.