Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Thon Hagaseth (V) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:559 (2014-2015)
Innlevert: 05.02.2015
Sendt: 06.02.2015
Besvart: 13.02.2015 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Ingjerd Thon Hagaseth (V)

Spørsmål

Ingjerd Thon Hagaseth (V): Kommunereformen skal flytte oppgaver fra staten til nye kommuner samtidig som statens ytre etater organiserer og omorganiserer uavhengig av reformen og uten sammenheng og koordinering med hverandre.
Hvilke planer har statsråden for at dette koordineres og sees i sammenheng?

Begrunnelse

Regjeringen har vedtatt nye retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Statsråden sier selv i en pressemelding knyttet til dette at "Staten skal både bygge og bruke kompetansen i hele landet". Ambisjonen i de nye retningslinjene er at den statlige lokaliseringspolitikken skal medvirke til en fordeling av statlige arbeidsplasser som bidrar til vekst og verdiskaping i hele landet. Statsråden har også ansvaret for en stor kommunereform der ambisjonen er å etablere nye og mer robuste kommuner. Av ambisjonene i reformen er også en flytting av oppgaver fra staten til de nye kommunene. I Statens egne ytre etater som for eksempel Mattilsyn, Skatteetaten, Kriminalomsorg og Politiet jobbes det med store reformer og omstruktureringer som går i retning av større og sentraliserte enheter, uten at disse er koordinert med hverandre, uten særlig dialog med kommunene eller regionene, eller sett i forhold til den igangsatte kommunereformen. Statens egne etater omorganiserer og rasjonaliserer tilsynelatende primært av rasjonaliserings- og effektiviseringshensyn internt i de respektive etatene. En gevinst ved å se dette i sammenheng fra departement og ut til ytre etater ville være en reell gjennomgang av potensialet og etter hvert en reell avgivelse av statlige oppgaver til et kommunalt nivå og en koordinering og helhetlig plan for fordelingen av større og sentraliserte enheter for å styrke regionale arbeidsmarkeder i hele landet gjennom valg av lokalisering. Dette ville også gitt større legitimitet til realitetene i ambisjonen om en kommunereform som faktisk bidrar til å styrke robuste kommuners helhetlige oppgaveportefølje.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Spørsmålet omhandler tre problemstillinger som i noen grad kan sees uavhengig av hverandre - oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, administrativ inndeling og geografisk lokalisering av arbeidsplasser. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større kommuner som bedre kan møte morgendagens utfordringer. En endret kommunestruktur med større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre oppgaver fra fylkeskommunen, fylkesmannen og staten for øvrig, og slik styrke kommunene som lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne, samtidig som det vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken. Spørsmålet om overføring av oppgaver til kommunene fra staten kan imidlertid i stor grad drøftes uavhengig av den administrative inndelingen av staten. Jeg er klar over de betydelige forskjellene i organiseringen av den regionale statsforvaltningen. I dag er det kun NAV og fylkesmennene som følger fylkesgrensene. I Meld. St. 12 (2011-2012) Stat og kommune – styring og samspel fremkommer det at den regionale inndelingen av statsforvaltningen i hovedsak er fastsatt etter det som er mest rasjonelt for sektoren, for den enkelte virksomhet og de oppgavene den skal ta seg av. Flere stortingsmeldinger har trukket opp generelle prinsipper og kriterier for inndeling av den regionale statsforvaltningen. Flere stortingsmeldinger har også slått fast at inndelingen av den regionale statsforvaltningen ikke skaper så store problemer at det er nødvendig med en full harmonisering av den geografiske inndelingen av de om lag 40 statlige virksomhetene. Departementet skal utrede fylkesmannens fremtidige geografiske inndeling. I og med at fylkesmannen har kommunene som sin viktigste målgruppe, vil færre og større kommuner åpne for å vurdere hvor stort geografisk område og antall kommuner et fylkesmannsembete bør kunne håndtere. Dette vil også bli sett i sammenheng med overføring av oppgaver til kommunene og regjeringens målsetting om reduksjon i behovet for statlig detaljstyring som følge av større kommuner. Arbeidet vil videre bli sett i sammenheng med endringer i det regionale folkevalgte nivået. Også spørsmålet om lokalisering av statlige arbeidsplasser kan i stor grad drøftes uavhengig av den administrative inndelingen. Siden 1990-tallet har økningen i antall statlige arbeidsplasser vært størst i de største byregionene. Dette skyldes i hovedsak at nyansettelser kommer der de statlige enhetene allerede er lokalisert, men også som følge av strukturendringer i virksomhetene. Jeg mener det er viktig å være bevisst lokaliseringen av arbeidsplasser, slik at vi benytter oss av kompetansen som finnes i hele landet. Det har vært nødvendig med nye retningslinjer for å nå målet i lokaliseringspolitikken om å styrke regionale arbeidsmarkeder, og at man velger lokalisering der arbeidsplassene vil bidra til utvikling i regionen. I de nye retningslinjene stilles det tydeligere krav om at departementene alltid skal gjøre de endelige vedtakene om lokalisering. Den nye hovedregelen ved opprettelse av ny statlig virksomhet er at minst tre alternative lokaliseringssteder bør vurderes. Ved etablering av nye, eller ved omlokalisering av statlige virksomheter, skal det legges vekt på lokalisering i regionale sentra der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser. Ved omlokalisering av virksomheter eller oppgaver som følge av strukturendringer og rasjonalisering, skal mulighetene i eksisterende regionstruktur vurderes. Et eksempel er Mattilsynet, som ved reduksjon av antall forvaltningsnivåer og regioner blant annet valgte å styrke fagmiljøet i Sortland som nytt regionkontor for Nord-Norge. Jeg mener det er viktig å bygge nye, sterke fagmiljøer flere steder i landet. Samtidig er det viktige å bygge videre på eksisterende kompetansemiljøer. Regjeringen har i løpet av sitt første år besluttet å lokalisere det nye valgdirektoratet til Tønsberg, som betyr at arbeidsplassene flyttes ut fra Oslo, samt å opprette nye arbeidsplasser tilknyttet Forbrukerrådet i Tromsø. I tillegg har regjeringen besluttet å legge et nytt Nasjonalt IT-senter for norske sykehus til Bergen, samt å opprette Sykehusbygg HF med base i Trondheim.