Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:603 (2014-2015)
Innlevert: 12.02.2015
Sendt: 13.02.2015
Besvart: 18.02.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hva baserer regjeringen sine vurderinger på når man i St. meld 13 (2014-2015) skriver at et norsk bidrag om 40 prosent utslippskutt på EU-nivå er et rettferdig bidrag fra Norge for å nå 2-gradersmålet?

Begrunnelse

I St. meld 13 (2014-2015) varsler regjeringen at de presenterer et rettferdig klimamål for Norge. Videre står det at EUs mål om å redusere utslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990 gir en utslippsbane i tråd med 2-gradersmålet. For at et mål skal være et rettferdig bidrag og i tråd med 2-gradersmålet må man gjøre en vurdering om hvor store totale utslippskutt som trengs totalt, og deretter vurdere hvordan det totale kuttet kan fordeles rettferdig mellom land basert på valgte prinsipper om rettferdighet.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: FNs klimapanel viser til at utslippscenarioer i tråd med togradersmålet innebærer at de globale utslippene av klimagasser reduseres med minst 40-70 prosent i 2050, sammenliknet med 2010. Som det vises til i meldingen er det vårt utgangspunkt at Norges bidrag skal være i tråd med det som tilsvarer utslippsbanen for togradersmålet, både fram mot 2030 og mot 2050. En utslippsreduksjon i EU på minst 40 prosent i perioden 1990-2030 er i tråd med dette.

Et reduksjonsmål på minst 40 prosent for Norge vil være mer krevende enn det som er tilfellet for EU. Høyere befolkningsvekst og sterkere virkemiddelbruk fram til i dag er blant faktorene regjeringen viser til i meldinga. Til tross for kraftig virkemiddelbruk må Norge sørge for vesentlig større utslippsreduksjoner enn EU fra dagens nivå. I Norge har klimagassutslippene økt fra 1990 og fram til i dag, i samme periode er EUs utslipp redusert med om lag 19 prosent. Som vi peker på i meldinga er det også viktige forskjeller mellom Norge og EU i ikke-kvotepliktig sektor. Med en videreføring av dagens virkemiddelbruk anslås utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i EU å reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2030. For Norges del er det tilsvarende forventet en utslippsreduksjon på 2 prosent. Høyere kostnadsnivå i Norge enn i EU gjør det også dyrere å gjennomføre utslippsreduserende tiltak her i landet. Målet vi ønsker er med andre ord ambisiøst.

EU skal kutte utslippene med 30 prosent i ikke-kvotepliktig sektor sammenlignet med 2005. Dette overordnete målet fordeles slik at hvert land får et nasjonalt mål mellom 0 og 40 prosent utslippsreduksjon. Fordelingen skal skje på en rettferdig måte basert på BNP per innbygger og justeres for kostnadseffektivitet. Norge vil nå gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU. I denne dialogen skal det blant annet avklares et utslippsmål for Norge i ikke-kvotepliktig sektor. Land med høye inntekter vil generelt få mer ambisiøse utslippsmål enn land med lave inntekter. Rettferdighetsbetraktninger er med andre ord et viktig hensyn bak EUs fordeling av innsatsen mellom landene.

Ved å sette et mål på minst 40 prosent, som legger til rette for felles oppfyllelse av forpliktelsen, kan Norge bidra til å forsterke blokken med de mest ambisiøse og konstruktive landene i klimaforhandlingene.