Ruth Grung (A): De sykeste ruspasientene under LAR behandling, og de sykeste under psykisk helsevern har store utfordringer med å følge opp polikliniske timeavtaler. Helsepersonell bruker mye ressurser på å administrere gebyrer for manglende oppmøte. De fleste av disse pasientene har heller ikke råd til å betale de doble gebyrene. Regjeringen har tidligere gitt signaler på å utvise skjønn overfor disse pasientgruppene.
Hvilke konkrete føringer er gitt slik at oppdraget er forstått og muliggjør enhetlig praksis i helseforetakene?
Begrunnelse
Regjeringen har økt gebyret ved manglende oppmøte til polikliniske konsultasjoner fra 320 til 640 kroner. Under budsjettbehandlingen ga regjeringspartiene tydelige signaler om at det skulle utvises skjønn for pasienter innen rus og psykisk helsevern.
I mange møter med pasienter som er under innfasing av LAR, og i møter med personer som sliter med tunge psykiske lidelser, får vi tilbakemelding på at de opplever det som en ekstra stor utfordring å håndtere slike økonomiske krav i en krevende hverdag.
Fra spesialisthelsetjenesten får vi tilbakemelding på at dagens praksis med egenandeler og gebyrer for manglende fremmøte medfører mye ekstra byråkrati og oppleves som en strukturell hindring for de sykeste pasientene.
I tillegg til å se på praksis for ekstra gebyr for manglende frammøte for de sykeste pasientene som har diagnoser eller livsmønstre som gjør det vanskelig å forholde seg til faste avtaler, bør man vurdere samfunnsnytten med å kreve egenandeler for de aller sykeste blant ruspasienter og pasienter under psykisk helsevern.