Skriftlig spørsmål fra Terje Breivik (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:754 (2014-2015)
Innlevert: 16.03.2015
Sendt: 16.03.2015
Besvart: 20.03.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Terje Breivik (V)

Spørsmål

Terje Breivik (V): Vil statsråden vurdere å opprette egne behandlingsinstitusjoner til barn med seksuelt overskridende atferd, og på hvilke andre måter vil statsråden sørge for at behandlingstilbudet til denne gruppen barn styrkes?

Begrunnelse

Når det gjelder barn med seksuelt overskridende atferd arbeides det lite systematisk for å utvikle utrednings- og behandlingstilbud i Norge. Dette til tross for at omfanget av problemet er stort.
Tallene er usikre, men det antas at opptil halvparten av alle seksuelle overgrep mot barn begås av andre barn. Forskning tyder på at overgrep mot søsken er den mest utbredte formen for seksuelle overgrep begått innen familien. Statistikken i overgrepssaker er dyster, og risikoen for å gjenta overgrep anses som høy. Barna trenger tett oppfølging for å unngå tilbakefall og søsken i en familie har behov for beskyttelse mot overgriper.
Norge ligger langt etter land vi liker å sammenligne oss med når det gjelder arbeid med unge overgripere. F.eks. har de egne behandlingsinstitusjoner i Sverige med godt utdannede fagfolk.
De mest traumatiserte barna er dårlig fungerende og trenger ofte omfattende terapi, både i grupper og individuelt. De trenger også å trene på å regulere følelser og å «normalisere» sosiale relasjoner. Mange av barna må lære om normalt samliv og seksualitet. Dette er ofte behandling som er tidkrevende og som krever tett oppfølging. Noen av barna vil kanskje ha behov for intensiv behandling og opphold på institusjon hvor målet er å gjøre dem i stand til å leve et normalt liv, sosialt, relasjonelt og seksuelt. Med tett og riktig behandling reduseres faren drastisk for at de forgriper seg igjen. Anslag tyder på at minst 1 av 10 trenger langvarig behandling. Forskning tyder på at der er gode prognoser for de som får behandling, men det er usikkerhet rundt da langtidseffekter av nyere behandlingsopplegg ikke er kjent.
Barn som seksuelle overgripere er et tabuisert område i Norge og møtes ofte med maktesløshet og fragmentert hjelp. Barna har ofte selv erfaring med overgrep, vold og annen omsorgssvikt, men uavhengig av årsak er det viktig at barna får hjelp, både til å bearbeide egne opplevelser og for å forhindre nye overgrep på andre barn.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg vil først takke representanten Breivik for å løfte opp et viktig tema som vi har for lite kunnskap om i dag. Dette er et spørsmål som ligger i skjæringspunktet mellom mitt og helse- og omsorgsministerens ansvarsområde, svaret er derfor utformet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet. Ifølge Helsedirektoratet har vi i dag ikke tilstrekkelig kunnskap i Norge om den behandling som tilbys barn med seksuelt overskridende atferd. Det er derfor behov for en gjennomgang av hvilke behandlingstilbud som finnes, herunder kvaliteten på tilbudet. Blant annet vil erfaringene fra Betanien BUP i Bergen, som gir behandling til denne gruppen i dag, vurderes nærmere. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet gitt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å lage en oversikt over, og gi en vurdering av, dagens behandlingstilbud til barn og ungdom som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, samt for unge voldsutøvere og overgripere. Denne skal etter planen ferdigstilles innen utgangen av 2015. Rapporten vil inngå i helsemyndighetenes grunnlag for å vurdere hvordan behandlingstilbudet til unge overgripere bør utformes videre. Helsedirektoratet avleverte en rapport om kompetansesvake områder innen psykisk helsevern i desember i fjor. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter for de regionale helseforetak, universitetssektoren og brukerorganisasjoner i tillegg til direktoratet. Når det gjelder tilbudet for unge overgripere konkluderer arbeidsgruppen som følger:

”Arbeidsgruppa er enig om at psykisk helsevern mangler kompetanse i utredning og behandling av disse pasientene. Samtidig er det et behov for å avklare ansvarslinjene opp mot andre etater. Det er ikke en entydig anbefaling at det bør opprettes en nasjonal tjeneste på dette område innenfor psykisk helsevern. Det bør vurderes om de tre regionale kompetansesentrene innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri skal ha et større ansvar for kompetansespredning av utredning og behandling for gruppen.”

Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere rapporten og videre oppfølging på området i dialog med berørte departementer og Helsedirektoratet jf. også den kommende rapporten fra NKVTS. Regjeringen prioriterer arbeidet mot vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom høyt. Den 20. november 2014 la regjeringen frem tiltaksplanen En god barndom varer livet ut, som inneholder 43 tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Denne planen følges nå opp av alle ansvarlige departementer. Jeg vil også vise til at familievernet nå er i ferd med å bygge opp tilbud som inkluderer barn og unge som utøver vold i samarbeid med ATV. Hos noen barn er det sammenheng mellom utøvelse av vold og overgrepsatferd. Regjeringen har i budsjettet for 2015 styrket familievernet med 50 mill. kroner. Tidlig hjelp og forebygging er viktig for familiene. Styrkingen av familievernet vil gjøre det mulig å forsterke det forebyggende arbeidet, og gi hjelp til flere voldsutsatte familier og familier som lever med høyt konfliktnivå.