Skriftlig spørsmål fra Sonja Mandt (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:766 (2014-2015)
Innlevert: 17.03.2015
Sendt: 17.03.2015
Besvart: 23.03.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): Kan statsråden bekrefte at hun vil være pådriver for å følge opp Stortingets syn på at adopsjon som barnevernstiltak bør kunne benyttes oftere?

Begrunnelse

I et intervju på TV2 den 15. mars gjentok statsråd Solveig Horne sin motstand knyttet til utviklingen i antall adopsjoner i barnevern/fosterhjemsammenheng. Dette skjedde ifm. at blant annet BUFdir bekreftet en økende tendens.
Fremskrittspartiets syn i denne saken representerte så seint som i juni 2013 et klart og tydelig mindretall i Stortinget. Dette kom til uttrykk da barnevernloven ble vedtatt endret i tråd med Stoltenberg-regjeringens forslag, (innstilling 395L (2012-2013). Komiteens flertallsmerknad gjengis her:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at forskning viser gunstige langtidseffekter for adopterte barn sammenliknet med barn med langvarig fosterhjemsstatus og barn som er varig plassert i fosterhjem. Flertallet vil videre vise til at disse studiene viser at adoptivbarna som voksne klarte seg like godt som barn med vanlig oppvekst, og at dette blir antatt å henge sammen med at adoptivbarn føler seg trygge i sin tilhørighet til sine familier.
Komiteen mener at stabilitet i omsorgen er essensielt for barn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, er derfor enig med regjeringen i at adopsjon som barnevernstiltak bør kunne benyttes oftere."

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg vil først si at det viktigste for meg er å sikre at utsatte barn får god omsorg og trygge oppvekstvilkår.
Jeg registrer at det har vært en økning i antall adopsjoner av fosterbarn etter barnevernloven de siste årene, og antar at en av grunnene til det er politiske signaler som har blitt gitt, sist i forbindelse med behandlingen av Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven. Jeg er kjent med innstillingen, Innst. 395 L (2012-2013), og at komiteens flertall uttrykte at adopsjon som barneverntiltak bør kunne benyttes oftere. Jeg legger flertallsmerknaden til grunn i det videre arbeidet.
Barneverntjenesten fremmer i større grad enn tidligere saker om adopsjon for fylkesnemnda.
Jeg vil imidlertid påpeke at verken vilkårene eller terskelen for adopsjon etter barnevernloven er endret. Dette er også påpekt av Høyesterett i en avgjørelse fra januar i år. I avgjørelsen påpeker Høyesterett at uttalelsene til komiteens flertall i Innst. 395 L (2012-2013) ikke gir uttrykk for annet enn at adopsjon er et ønsket barneverntiltak som bør brukes oftere enn før dersom det er rettslig adgang til det. Det forutsettes at vedtak om adopsjon skjer innenfor rammen av gjeldende lov og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8.
Adopsjon er et inngripende og irreversibelt tiltak, som krever særlig tungtveiende grunner. Fylkesnemnda skal på samme måte som tidligere foreta en konkret vurdering av hva som er til barnets beste.
Jeg vil i tillegg understreke at det i Prop. 106 L (2012-2013), også er lagt stor vekt på viktigheten av forebyggende arbeid i hjemmet. At barnet får riktig hjelp så tidlig så mulig er helt avgjørende for barnets utvikling. I tillegg vil tidlig hjelp til barn og foreldre bidra til færre omsorgsovertakelser. Et viktig forebyggende tiltak som nå er iverksatt, er Nurse Family Partnership. Dette er et program for førstegangsfødende i risiko som får tett oppfølging gjennom en fast sykepleier (”family nurse”) i svangerskapet og frem til barnet er 2 år. Videre skal familieråd bidra til at familien inkluderes i beslutningsprosesser i barnevernssaker. Ved å benytte familieråd kan avgjørelser som gjelder barnet tas med bakgrunn i kjennskap, ansvar og innsatsmuligheter som finnes i familien og nettverket. I tillegg er hjelpetiltak i hjemmet viktig for å forebygge omsorgssvikt og bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Jeg har derfor foreslått å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak der foreldre nekter, for i større grad å unngå omsorgsovertakelser.