Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Dokument nr. 15:844 (2014-2015)
Innlevert: 08.04.2015
Sendt: 09.04.2015
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 16.04.2015 av næringsminister Monica Mæland

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hva er regjeringens vurdering av dette direktivforslaget og hva har regjeringen gjort for å påvirke utformingen av direktivet?

Begrunnelse

Et direktiv om enkeltpersonselskapet med begrenset ansvar (Directiv of the European Parliament and the Council on singel-member limited liability companies) ligger til behandling i Europaparlamentet, kfr EØS-notat opprettet 14. januar 2015.

Målet er å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å etablere et datterselskap i et annet medlemsland. Ønsket er å legge til rette for en selskapsform med begrenset ansvar som passer for SMB. Målet er at slike foretak i økt grad kan benytte EUs indre marked. I dag ser grensene ut til å hemme SMBenes deltakelse i andre markeder enn sitt hjemlige. En ny selskapsform kan fremme grenseoverskridende handel innenfor det indre marked.

Et liknende forslag ble trukket tilbake i 2009 etter mye kritikk. Også den nye utgaven av direktivet møter alvorlig kritikk under behandlingen i Europaparlamentet. Blant de kritiske innvendingene er at forslaget skaper intensiver for uærlige selskaper til å oppgå nasjonale arbeids- og skatteregler, det gjør det lettere å skape "postkasseselskaper" og at dette åpner muligheter for sosial dumping, skatteunndragelser og hvitvasking av penger.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Europakommisjonenes forslag til et nytt direktiv om enkeltpersonselskaper med begrenset ansvar tar sikte på å gi små og mellomstore bedrifter (SMB) bedre tilgang til markedene innenfor det europeiske fellesskapet. Forslaget er et ledd i å forenkle rammebetingelsene for SMB for å fremme vekst og verdiskaping.

Tiltak for å gi SMB tilgang til en foretaksform med begrenset ansvar har også preget den selskapsrettlige utviklingen som har foregått i Norge de siste årene Det er potensial for forenklinger, men samtidig er det behov for å forebygge regelbrudd og økonomisk kriminalitet. Mange av de samme avveiningene som er drøftet om forenklinger for å forbedre norske SMBs mulighet for å benytte aksjeselskap som foretaksform gjelder ved vurderingen av det forslaget som Europakommisjonens fremmet i april 2014.

Vår vurdering av dette forslaget er langt på vei den samme som til det forslaget som ble trukket i 2009. Nærings- og fiskeridepartementet har drøftet direktivforslaget med de nordiske medlemsstatene. Vi følger også løpende den pågående behandlingen i Rådet og Europaparlamentet med sikte på eventuelt behov for norske innspill.

Jeg oppfatter at det i Rådet drøftes hvordan man skal motvirke ikke tilsiktede effekter, slik som opprettelse av ”postkasseselskaper” og omgåelse av nasjonale rammebetingelser for lovlig virksomhet. Det gjelder blant annet vilkårene for registrering og valg av registreringssted, og kravene til stiftelse og drift som gir foretaket en tilstrekkelig soliditet både økonomisk og rettslig.