Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:896 (2014-2015)
Innlevert: 22.04.2015
Sendt: 22.04.2015
Besvart: 29.04.2015 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Hva vil regjeringen gjøre for å nå målet fra NATO-toppmøtet i Cardiff om at alle medlemsland skal forsøke å nå et forsvarsbudsjett som består av 2 prosent av landenes BNP?

Begrunnelse

Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt at vi vil styrke innsatsen for å ivareta våre allianseforpliktelser etter Wales-toppmøtet. Et endret sikkerhetspolitisk bilde nødvendiggjør økt satsing på forsvar. Arbeiderpartiet er åpne for et bredt forlik med regjeringen for å trygge vår felles sikkerhet.

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 22. april 2015 med spørsmål fra stortings-representant Anniken Huitfeldt om forsvarsbudsjettet og NATOs målsetting om at 2 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP) brukes på forsvar. Det er gledelig at Arbeiderpartiet ønsker å se på mulighetene for økt satsning på forsvarssektoren og styrking av våre allianseforpliktelser. Det nye sikkerhetspolitiske bildet krever vesentlige tiltak for å bedre forsvaret av Norge.

På toppmøtet i Wales i 2014 ble NATOs medlemsland enige om å snu den negative trenden i utviklingen av forsvarsbudsjettene. Medlemslandene sluttet seg på nytt til den langsiktige målsettingen om at minimum 2 pst. av nasjonenes BNP brukes på forsvar, og at minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet brukes på investeringer. NATO tar med dette et felles ansvar for å snu den negative økonomiske trenden som har preget alliansen de siste årene. Norge bruker i dag over 20 pst. av forsvarsbudsjettet på investeringer, og oppfyller med dette NATOs investeringsmål. Dette er viktige investeringer, som også vil komme alliansen til gode.

Målsettingen om å bevege seg i retning av 2 pst. av BNP innenfor en tiårsperiode ligger fast. Å oppnå en situasjon der Norge bruker 2 pst. av BNP på forsvar vil være svært krevende på kort sikt. Regjeringen har vært åpen om dette. I 2014 utgjorde forsvarsbudsjettet om lag 1,5 pst. av BNP. Forsvarsbudsjettet for 2015 utgjør en reell økning på om lag 1,4 mrd. kroner, til-svarende om lag 3,3 pst. i forhold til 2014. Regjeringen har altså økt forsvarsbudsjettene, og vil fortsette denne styrkingen. Forsvarsbudsjettene har i perioden 2005–2013 hatt en gjennomsnittlig økning på 0,21 pst. Fire av budsjettene hadde realnedgang i bevilgningene. Prognoser for utviklingen i årene fremover er imidlertid beheftet med betydelig usikkerhet. Dette skyldes først og fremst at størrelsen på BNP-veksten vil ha stor innvirkning på hvor raskt Norge kan nærme seg NATOs målsetting. Norge har gjennom en lengre periode hatt en høy BNP-vekst, noe som har medført at økte forsvarsbudsjetter ikke har gitt tilsvarende økt andel av BNP. Basert på prognoser fra Statistisk sentralbyrå, vil denne utviklingen av Norges BNP vedvare.

Regjeringen legger vekt på utviklingen av et sterkt og moderne forsvar, som også evner å ivareta våre allianseforpliktelser på en troverdig måte. Dette dreier seg ikke bare om nivået på forsvarsbudsjettene, men også om å prioritere riktig, og sørge for at vi opprettholder og utvikler kapasiteter som NATO trenger og etterspør.

Som medlem av NATO har Norge sluttet seg til 2 pst.-målet. Dette viser politisk vilje til å satse på og styrke Forsvaret over tid. Jeg har bedt forsvarssjefen utarbeide et fagmilitært råd med utgangspunkt i hans operative behov for å løse Forsvarets mest sentrale oppgaver. Regjeringen vil komme tilbake til kostnadsbildet i forbindelse med fremleggelsen av ny langtidsplan for forsvarssektoren våren 2016.

Stortingets behandling av langtidsplanen vil være avgjørende, både for den fremtidige innretningen av sektoren og for de økonomiske planforutsetningene som skal legges til grunn for utviklingen på lengre sikt.

I arbeidet med langtidsplanen ønsker regjeringen å invitere alle politiske partier til å være med på å skape gode og bærekraftige løsninger som bidrar til å sikre et styrket forsvar. Vi står overfor en varig endret sikkerhetspolitisk situasjon, og det blir avgjørende med en bred politisk oppslutning om viktigheten og nødvendigheten av å investere i felles sikkerhet og forsvar.