Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:933 (2014-2015)
Innlevert: 30.05.2015
Sendt: 04.05.2015
Besvart: 12.05.2015 av olje- og energiminister Tord Lien

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hvilke konkrete deler av bygningsenergidirektiv II (2010/31/EU) ønsker Regjeringen å be EU om tilpasning for og hvorfor?

Begrunnelse

Miljøpartiet de Grønne er kjent med at) Norske myndigheter orienterte EØS-komiteen om norske vurderinger knyttet til bygningsenergidirektiv II (2010/31/EU) i slutten av april. Det er 5 år siden revidert bygningsenergidirektiv ble vedtatt i EU, og det er positivt med framgang i saken. Norges vurderinger av direktivet er derimot ikke kjent, f. eks hvilke konkrete deler man ønsker å be EU om tilpasning for og hvilke norske forhold som fordrer tilpasninger. Direktivet er viktig for arbeidet med energieffektivisering i Norge, blant annet skal energimerkeordningen videreutvikles. Nybygg skal også være nesten-nullenergibygg innen 2020 - en målsetning som også stadfestes i Klimaforliket. Det er nødvendig å legge til rette for at Norge gjennomfører energieffektiviseringstiltak. Dette gjelder særlig i lys av Norges sterke tilknytning til EUs 2030-rammeverk og energiunionen, hvor energieffektivisering er av stor betydning. En snarlig avklaring av direktivets EØS-relevans er dermed viktig for norsk energi- og klimapolitikk - så vel som berørte bransjer som skal tilpasse seg nye krav og virkemidler og utvikle løsninger.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Regjeringen vil legge til rette for økt energieffektivitet. I Norge har vi i allerede et omfattende rammeverk for å effektivisere energibruken i bygg. Vi har hatt energikrav i bygg siden 1940-tallet, og er blant landene i Europa med strengest krav. I februar ble det sendt forslag til nye energikrav i bygg på høring. Vi har støtteordninger for energieffektivisering og energiomlegging i bygg gjennom Enova, og vi etablerte i år en fornyet ordning for støtte til energiøkonomiseringstiltak i husholdningene. Vi har også en obligatorisk energimerkeordning for bygninger som er gratis for boligeiere.
Regjeringen støtter politikk for å bedre bygningers energiytelse. I den nærmere utformingen av regelverk på energiområdet står imidlertid EU og Norge overfor litt ulike avveininger. Et gjennomsnittlig europeisk land er energiimportør og baserer elektrisitetsproduksjon hovedsakelig på fossile energikilder. Norge er netto energieksportør og har et energisystem der tilnærmet all elektrisitetsproduksjon er basert på fornybare kilder.
Samtidig som vi støtter EUs innsats for å bedre energieffektiviteten i bygningssektoren, vil vi søke tilpasninger slik at vi kan drive en energieffektiviseringspolitikk best mulig tilpasset norske forhold. Nødvendige tilpasninger til bygningsenergidirektiv II diskuteres nå med våre EFTA-partnere. Vi har mål om raskt å komme fram til avklaringer.