Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:960 (2014-2015)
Innlevert: 08.05.2015
Sendt: 11.05.2015
Besvart: 21.05.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Vi har fått meldinger etter gjennomføringen av uførereformen om delvis uføre som vil tape mye i pensjon dersom de på et tidligere tidspunkt er blitt mindre enn 50 % ufør, og arbeidsevnen senere blir ytterligere nedsatt til 50 % eller mer.
Hva kan gjøres for å rette opp denne effekten?

Begrunnelse

Viser til brev fra Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund til arbeids- og sosialkomiteen om virkning uførereformen har hatt for to av sine medlemmer.

Saken gjelder delvis uføre med lavere uføregrad enn 50 % (og som dermed ikke får noe fra Folketrygden), som etter 1.1.2015 blir minst 50 % uføre og derfor skal ha uføretrygd fra Folketrygden. Etter reglene som gjelder fra 01.01.2015 beregnes uføretrygden ut fra inntekt de fem siste årene før uføretidspunktet. Og uføretidspunktet fastsettes til det tidspunkt der arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 %, jf. Folketrygdloven § 12-7 og § 12-8.

Forbundet bruker som eksempel en person med lønn lik 6 G (kr 530.220) for 100 % stilling, som for noen år tilbake ble 40 % ufør. Både i offentlige ordninger og i noen private ordninger (bl.a. i Posten) kompenserer da tjenestepensjonsordningen for at vedkommende ikke får noen ytelse fra Folketrygden. Så lenge han bare er 40 % ufør, får han dermed en rimelig bra ytelse forutsatt at han jobber i en bedrift som har en slik ordning.

Hvis han senere blir 100 % ufør, beregnes hans uføretrygd slik:

Pensjonsgrunnlag kr 530.220 x 60 % = kr 318.132 x 66 % = kr 209.967. Han får altså fra Folketrygden en uføretrygd som utgjør bare 39,6 % av sin opprinnelige lønn.

Hvis han i første omgang hadde blitt 50 % ufør (i stedet for 40 %), ville han ha fått en uføretrygd på kr 349.945 eller 66 % av tidligere lønn.

Uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen vil heller ikke kompensere for det lave nivået fra Folketrygden. Fra 01.01.2015 gjelder dette ordningene både i offentlig og privat sektor, når vedkommende får uføretrygd fra Folketrygden. I offentlig sektor vil han få en uførepensjon på kr 38.000, slik at samlet utbetaling blir kr 247.967 (46,8 % av opprinnelig lønnsnivå). Hvis han hadde blitt 50 % ufør i første omgang, ville han totalt sett fått 73,2 %. Ut fra stortingsbehandlingen så langt av uførepensjon i privat sektor, vil resultatet i privat sektor bli det samme.

Uansett om han har tjenestepensjonsordning eller ikke, vil altså denne personen tape ca. 26 % pr år av opprinnelig lønnsnivå på at han ble 40 % ufør i stedet for 50 % da arbeidsevnen ble nedsatt.

Hvis vedkommende blir 100 % ufør, får han heller ikke mulighet til å benytte seg av AFP-ordningene verken i offentlig eller privat sektor, og han må dermed klare seg med denne lave utbetalingen helt fram til 67 år. Han vil også få en lav alderspensjon, ettersom uføre opptjener alderspensjon kun på grunnlag av den inntekten uføretrygden er beregnet av (altså 60 % lønn).

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Ny uføretrygd fra folketrygden og ny uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger ble innført fra 1. januar 2015. De nye reglene ble foreslått av Regjeringen Stoltenberg II i hhv 2011 og 2013, og vedtatt enstemmig av Stortinget i hhv 2011 og 2014. Stortinget har nettopp også vedtatt regler for ny uførepensjonsordning i de private tjenestepensjonsordningene, etter forslag fra Regjeringen Solberg, som i all hovedsak bygger på de nye reglene i offentlig tjenestepensjon.

Ny uføretrygd fra folketrygden skal erstatte den arbeidsinntekt som er falt bort på grunn av uførhet. Uføretrygden utgjør 66 prosent av et beregningsgrunnlag, eller minsteytelsen dersom denne er høyere. Beregningsgrunnlaget er fastsatt til gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt, begrenset oppad til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, i de tre beste av de fem siste årene før inntektsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent.

Beregningsreglene for uføretrygden ble foreslått i Prop. 130 L (2010–2011) og vedtatt av Stortinget desember 2011. Et sentralt moment i proposisjonen var hvor mange år før uføretidspunktet som skulle inngå i beregningsgrunnlaget. For å sikre at beregningsgrunnlaget for uføretrygden gir et godt bilde av inntekten som arbeidsfør, og av hensyn til personer som har hatt en svak inntektsutvikling før uføretidspunktet, ble det foreslått at beregnings-grunnlaget skulle fastsettes til gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene før inntektsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent. Å knytte nivået i uføretrygden sterkere til den inntekten man hadde i perioden før inntekten ble nedsatt er et av hovedgrepene i uførereformen. Etter det tidligere regelverket kunne man i enkelte tilfeller få urimelig høy uførepensjon som følge av at pensjonsgivende inntekt langt tilbake i tid kunne være avgjørende på nivået på uførepensjon.

I Prop. 202 L (2012–2013) ble det foreslått at ny uførepensjonsordning i de offentlige tjenestepensjonsordningene skulle være en nettoordning. Uførepensjonen skulle beregnes som en selvstendig ytelse, og beregningen skulle verken være knyttet til beregningen av alderspensjon i tjenestepensjonsordningen eller til beregningen av uføretrygd i folketrygden. Begrunnelsen var blant annet at dette vil gi et enklere regelverk. De fleste høringsinstansene var positive til å legge om uføreordningen fra en brutto- til en nettoordning.

Det ble blant annet vist til at en nettoordning også sikrer at alle får utbetalt uførepensjon, i motsetning til hva som var tilfelle i den gamle bruttoordningen. Å videreføre bruttoordningen ville kunne føre til at mange ikke får noen utbetaling fra tjenestepensjonsordningen på grunn av høy kompensasjonsgrad i folketrygden. Det var derfor tungtveiende argumenter for å utforme uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene som en nettoordning.

Inngangsvilkåret for folketrygdens uføreytelse ble i all hovedsak opprettholdt i ny uføretrygd. Vilkåret for å få uføretrygd er at inntektsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Dersom man kommer fra arbeidsavklaringspenger er vilkåret 40 prosent, men samtidig er vilkåret for å få innvilget arbeidsavklaringspenger at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Tidligere har det ikke vært noe minstekrav for å få uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjons-ordningene. I ny uførepensjon er vilkåret at inntektsevnen er nedsatt med minst 20 prosent. Det har også vært mulig for den enkelte pensjonsordning i privat sektor å fastsette lavere minstekrav for redusert inntektsevne enn 50 prosent, men ikke lavere enn 20 prosent. Denne muligheten er vedtatt videreført i ny uførepensjonsordning i private tjenestepensjons-ordninger.

Omleggingen av uføreytelsene i folketrygden og de offentlige tjenestepensjonsordningene vil sammen kunne forårsake de effektene som pekes på i spørsmålet. For personer som ikke er omfattet av uføredekning i en tjenestepensjonsordning eller har uføredekning i en privat tjenestepensjonsordning, er imidlertid dette ikke noe nytt. For disse gruppene har det også tidligere vært slik at lavere folketrygdytelse også vil gi lavere samlet ytelse. Det er imidlertid viktig å huske på at effektene kan begrenses av minsteytelsene i folketrygdens uføretrygd. Effektene av regelen vil også være mindre jo lavere uføregrad man opprinnelig har. Effekten vil også være mindre for andre inntektsnivåer (både høyere og lavere) enn i eksemplet som vist til i spørsmålet.

Jeg er opptatt av å følge med på hvordan de nye uføreordningene, herunder samspillet mellom de nye reglene i folketrygden og tjenestepensjonsordningene. Jeg vil følge utviklingen nøye for å forsikre meg om at reglene virker etter hensikten. Dersom det oppstår utilsiktede virkninger vil jeg vurdere eventuelle tiltak.