Begrunnelse

Å overlate konsesjonsmyndighet for småkraftverk opp til 10 MW fra NVE til kommunene er en betydelig endring i naturforvaltningen. NVE, som er konsesjonsmyndighet for småkraftverk i dag, har juridisk, teknisk og miljøfaglig kompetanse til å utføre arbeidet. Dette fungerer i all hovedsak godt. De har utviklet en metodikk med møter og befaringer og gode muligheter for innspill fra berørte interesser. NVE behandler gjerne flere søknader i pakker, som også berører flere kommuner. Slik kan de få en bredest mulig vurdering av de samlede konsekvensene.
Kommunene har per i dag langt fra de samme forutsetningene som NVE for dette arbeidet. Kompetansen om naturmangfold og naturverdier varierer veldig, med god grunn. I mange kommuner er det allerede en utfordring med manglende naturfaglig kompetanse og erfaring for å håndtere sin oppgave i dagens system, hvor kommunene fungerer som høringsinstanser i konsesjonssaker. Mens fylkeskommunene spiller en viktig rolle med å vurdere samlede konsekvenser på tvers av kommuner i den lokale arealplanleggingen og miljøforvaltningen, er heller ikke dette kommunenes oppgave per i dag. Det kan være store uenigheter om forvaltningen av et vassdrag på tvers av nabokommuner.
Mens folkevalgte organer skal lage rammene og sette målene, er naturforvaltning i all hovedsak et faglig spørsmål. Når regjeringen nå foreslår at konsesjonsmyndighet og vurderinger av naturinngrep skal legges til kommunene, må en derfor kunne svare på hvordan en vil sikre at de naturfaglige vurderinger faktisk ivaretar politiske mål og internasjonale forpliktelser som Norge har inngått.