Skriftlig spørsmål fra Truls Wickholm (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1065 (2014-2015)
Innlevert: 03.06.2015
Sendt: 03.06.2015
Besvart: 10.06.2015 av utenriksminister Børge Brende

Truls Wickholm (A)

Spørsmål

Truls Wickholm (A): EUs retningslinjer for bosettinger ble vedtatt av EU sommeren 2013 og trådte i kraft fra 1. januar 2014. Formålet er at å sikre at alle avtaler EU har med Israel bare gjelder for Israel innenfor grensene fra før 1967.
Er regjeringen enige i at det er rimelig å sette slike retningslinjer, dersom regjeringen er enig i dette, hva vil i tilfellet Norge gjøre for å følge opp intensjonene i EUs retningslinjer for israelske bosettinger?

Begrunnelse

Israelske selskap som ønsker støtte eller samarbeid som inkluderer EU-penger f.eks. forskningsmidler, må garantere at de ikke har direkte eller indirekte forbindelser til okkupasjonen.

30. juni 2013 vedtok EU-kommisjonen en merknad som inneholder retningslinjer for berettigelse av israelske selskaper og deres aktiviteter i territoriene okkupert av Israel siden juni 1967 for tilskudd, premier og finansielle instrumenter finansiert av EU fra 2014 og utover. Disse retningslinjene fastsatte territoriale begrensninger for hvordan Kommisjonen vil tildele EU-støtte til israelske enheter.

Disse retningslinjene ble utarbeidet som en oppfølging til den politiske beslutningen tatt av utenriksministrene i EUs medlemsstater i EU Foreign Affairs Council av 10. desember 2012. Der det fremgår at alle avtaler mellom staten Israel og EU må utvetydig og eksplisitt kunne vise deres uavvendelighet til territoriene okkupert av Israel i 1967.

Retningslinjene er også i samsvar med EUs mangeårige posisjon om at israelske bosetninger er ulovlige i henhold til folkeretten og med den ikke-anerkjennelse av EU av Israels suverenitet over de okkuperte områdene, uavhengig av deres juridiske status i henhold til nasjonal israelsk lov.

I retningslinjene utrykkes bekymring for at israelske enheter som er tilstede i de okkuperte områdene kan ha nytte av EU-støtte.

Formålet med retningslinjene er å lage et skille mellom staten Israel og de okkuperte områdene når det gjelder EU-støtte.

Den europeiske utenrikstjenesten har informert den israelske delegasjonen til EU før offentliggjøring av innkalling og har invitert den israelske siden for å holde diskusjonene på de avtaler som er under utarbeidelse.

Regjeringen Solberg har utrykt at den ønsker økt samarbeid og handel med Israel. Det vil i en slik situasjon kunne være særlig viktig å på lik linje med EU avklare at man ikke ønsker samarbeid med de personer, selskap, eller institusjoner som tjener på den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden og Gaza.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen mener at avtaler som inngås med Israel bør inneholde en presisering av at disse avtalene kun vil ha gyldighet for det territoriet som var internasjonalt anerkjent og underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967. Grunnen er at regjeringen, i likhet med EU, anser de israelske bosettingene på okkupert palestinsk område som folkerettsstridige. Regjeringens holdning hva gjelder inngåelse av avtaler med Israel, er her i tråd med konklusjonene fra EUs utenriksråd den 10. desember 2012. I kjølvannet av EUs utenriksråd i desember 2012, kunngjorde EU 19. juli 2013 et sett med bestemte retningslinjer som fastsetter betingelsene for tildeling av EU-støtte til israelske enheter, eller deres aktiviteter, i de områder som Israel har okkupert siden 4. juni 1967. Retningslinjene fastsetter at israelske enheter ikke må være etablert eller operere i bosettingene på okkupert palestinsk område for at de skal kunne motta tilskudd, priser og finansielle instrumenter, støttet av EU. Israelske søkere må avgi en erklæring om at de oppfyller disse kriteriene.

I forlengelsen av dette, har EU presisert at bosettingene ikke omfattes av lovgivningens anvendelsesområde, der Israel er nevnt i EUs lovgivning. Ett eksempel på dette er veterinærhelseområdet, jf. forordning 166/2014/EU av 17. februar 2014, som er inntatt i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Der EU inntar presiseringer av Israels territorium i EØS-relevant regelverk, vil dette gjelde tilsvarende for Norge ved gjennomføring i norsk rett.

Den samme territorielle avgrensningen av staten Israel er for øvrig også lagt til grunn for forståelsen av EFTAs frihandelsavtale med Israel. I praksis betyr dette at varer som er produsert på okkupert palestinsk område, inkludert bosetninger, ikke skal tilstås preferensiell behandling etter EFTAs frihandelsavtale med Israel. Dette er også i tråd med EUs forståelse av sin frihandelsavtale med Israel.