Karianne O. Tung (A): Er kommunalministeren enig i at rettighetene i statsallmenningene ikke bør endres ved eventuelle kommunesammenslåinger, og at det videre er fornuftig at dagens fjellstyrestruktur opprettholdes inntil videre og eventuell vurderes etter at ny kommunestruktur er helt avklart?
Begrunnelse
Regjeringen Solberg og kommunalminister Sanner har varslet store endringer i kommunestrukturen og antall kommuner. I den forbindelse er nå spørsmålet om forvaltning og rettigheter i statsallmenningene gjenstand for diskusjon i mange av landets kommuner.
I hver kommune med statsallmenning skal det være et fjellstyre. Er det flere statsallmenninger innen en kommune fastsetter Kongen (delegert til Statskog) - etter at kommunen har uttalt seg - om det skal velges et eller flere fjellstyrer.
De jordbrukstilknyttede bruksrettighetene i statsallmenningen (beite, seter, hogst mv.) ligger til de gårdsbruk som fra gammel tid har utøvd slik rett i statsallmenningen.
Når det gjelder retten til jakt, fangst og fiske skiller fjelloven mellom innenbygds og utenbygds, og fjellstyre kan ha differensierte priser mellom disse gruppene. Innenbygdsboende har fortrinnsrett på visse typer jakt og fiske. For villreinjakt, småviltjakt og fiske er det kommunegrensen fra 1956 som definerer kretsen av innenbygdsboende (Kgl.res 1964). Denne løsningen ble valgt for å unngå en svekking av lokalbefolkningens rettigheter etter kommunesammenslåingene på 60-tallet.
For jakt på elg, hjort, rådyr, dådyr, bever og rovvilt er det de til enhver tid gjeldene kommunegrensene som definerer innenbygds og utenbygds.
For å unngå at rettighetene i fjellet skal skape usikkerhet ved eventuelle kommunesammenslåinger, bør essensielle problemstillinger som f.eks. statsrådens holdning til en videreføring av Kgl.res av 1964 være avklart på forhånd, da dette er problemstillinger som tidligere har ført til at kommunesammenslåinger ikke har blitt noe av.