Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1101 (2014-2015)
Innlevert: 10.06.2015
Sendt: 10.06.2015
Besvart: 15.06.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I Haugesund har jenter, 11 og 9 år, født her av kurdiske foreldre fått vedtak om tvangsutsendelse til Iran. I St meld, «Barn på flukt" fremgikk det at "på et tidspunkt vil hensynet til barns beste gå foran innvandringsregulerende hensyn. Dette overprøves nærmest automatisk når foreldre har fått "tungtveiende" foran innvandringsregulerende hensyn.
Hjemler regelverket at hensynet til barnas beste på et tidspunkt uansett må gå foran selv om en forelder har såkalte tungtveiende hensyn knyttet til sin sak?

Begrunnelse

I Haugesund bor to jenter, 11 og 9 år, født her av kurdiske foreldre. De har fått vedtak om tvangsutsendelse til Iran. I St meld, «Barn på flukt" fremgikk det at "på et tidspunkt vil hensynet til barns beste gå foran innvandringsregulerende hensyn. Dette overprøves nærmest automatisk når foreldre har fått "tungtveiende" foran innvandringsregulerende hensyn. I denne saken har far fått en betinget dom for 6 år siden på 45 dager. Det er helt urimelig at dette skal anses som alvorligere, enn det staten utsetter barna for.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg ønsker innledningsvis å bemerke at jeg ikke kan gå inn i den enkeltsaken representanten Andersen refererer til i sitt spørsmål. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør søknader og klager etter utlendingsloven.

Når det gjelder regelverket for oppholdstillatelse på grunn av barns tilknytning til Norge, viser jeg til endringene i utlendingsforskriften som trådte i kraft 8. desember 2014. I bestemmelsens første ledd gis det anvisning på hvilke momenter som inngår i vurderingen av barns tilknytning til Norge. Bestemmelsen åpner videre for at det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn når utlendingsmyndighetene beslutter hvorvidt den enkelte familie skal gis oppholdstillatelse i Norge. Når det gjelder avveiningen mellom de ulike hensynene, heter det i bestemmelsens femte ledd: «Jo sterkere barnets tilknytning etter første ledd er, desto mer skal det til for å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn». Det er videre innført et nytt sjette ledd i forskriften, som skal sikre at hensynet til barnets beste ivaretas i tilstrekkelig grad i avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn. Det lyder som følger:

«Ved avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn, skal et avslag være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste».

Det er ikke fastsatt en eksakt grense for hvor lang oppholdstid som må til for at barnets tilknytning til Norge og hensynet til barnets beste skal gå foran tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. Vurderingen må alltid foretas konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak.

Avslutningsvis bemerker jeg at utlendingsforskriften § 8-5 skal praktiseres innenfor rammene av norsk lov og Norges internasjonale forpliktelser, herunder Barnekonvensjonen artikkel 3.