Skriftlig spørsmål fra Anders Tyvand (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1207 (2014-2015)
Innlevert: 22.06.2015
Sendt: 23.06.2015
Besvart: 29.06.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Anders Tyvand (KrF)

Spørsmål

Anders Tyvand (KrF): Ifølge Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven, skulle BLD igangsette utredning i samarbeid med HOD av tiltak knyttet til vern av barn som ikke er født.
Er dette utredningsarbeidet ferdigstilt, og når vil regjeringen komme til Stortinget med forslag til nødvendige lovvedtak for å sikre bedre vern av ufødte barn?

Begrunnelse

Lov om barneverntjenester gir ikke direkte vern for barn som ikke er født, og barnevernet kan kun iverksette tiltak under graviditet dersom den gravide samtykker. I NOU 2012:5 «Om bedre beskyttelse av barns utvikling», fremmet utvalget blant annet denne anbefalingen:

«Utvalget ber om at det igangsettes et arbeid med å sikre et bedre vern av ufødte barn mot vold, overgrep, smitte og annen skade som kan forhindres gjennom bedre rettsvern og bedre hjelp fra de offentlige etater.»

Under behandlingen av rusmeldingen våren 2013, understreket en samlet helsekomite behovet for en grundig oppfølging av denne anbefalingen (Innst. 207 S 2012-20l3).

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg er som representanten opptatt av at barn som trenger hjelp oppdages tidlig. Dette kan være avgjørende for å forhindre senere skjevutvikling. I noen tilfeller kan gravide mødres livsførsel under svangerskapet føre til alvorlige skader hos barnet.

Dagens barnevernlov omfatter i utgangspunktet ikke ufødte barn. Dette innebærer at det etter barnevernloven ikke kan iverksettes undersøkelser og tiltak overfor barn som ikke er født uten samtykke fra den gravide kvinnen. Videre er det slik at bekymring knyttet til ufødte barn heller ikke omfattes av den lovpålagte plikten andre offentlige myndigheter har til å gi opplysninger til barnevernet ved alvorlig bekymring.

Jeg vil samtidig understreke at det likevel ikke er noe i veien for at barnevernet mottar informasjon og i samarbeid med andre offentlige tjenester iverksetter ulike former for frivillige hjelpetiltak etter samtykke fra den gravide kvinnen.

Det følger av Prop. 106 L at anbefalingene fra Raundalenutvalget (NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling), vil bli vurdert og utredet i samarbeid med HOD. En av de sentrale anbefalingene er å utrede om helse- og sosialtjenesten ved lov skal pålegges et ansvar for å varsle barneverntjenesten om gravide mødre som har en livsførsel som kan skade barn som ennå ikke er født.

Regjeringen la i fjor frem tiltaksplanen En god barndom varer livet ut (2014–2017). Planen inneholder blant annet følgende tiltak 15:



"Opplysningsplikt til barnevernet skal forenkles og klargjøres. Tilsvarende bestemmelser i andre tjenesters lovverk skal også vurderes. Formålet er å øke ulike myndigheters og yrkesutøveres oppmerksomhet om, forståelse av og etterlevelse av opplysningsplikten til barnevernet."

BLD er i gang med å følge opp dette tiltaket i samarbeid med HOD. En mulig måte å følge opp forslaget fra Raundalenutvalget om å pålegge helse- og omsorgspersonell opplysningsplikt ved bekymring for ufødte barn, er å se det i sammenheng med den mer generelle utredningen av opplysningsplikten til barnevernet. Vi er derfor i en dialog med HOD om hvorvidt dette er en hensiktsmessig måte å følge opp forslaget fra utvalget.

Det er imidlertid ikke konkludert på dette punktet. BLD vil i den videre kontakten med HOD ta opp spørsmål om den videre oppfølgingen av prop. 106 L. Det er imidlertid for tidlig for meg å si noe sikkert om når en utredning av tiltak knyttet til vern av barn som ikke er født vil være ferdigstilt og når eventuelle lovforslag kan legges frem for Stortinget.

Når det gjelder tiltak fra HOD sin side, vil jeg særlig vise til tiltak nummer 16 i ovennevnte tiltaksplan. Tiltaket går ut på å tydeliggjøre i helselovgivningen helse- og omsorgstjenestens ansvar for å bidra til å avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Tiltaket, som skal omfatte både barn og voksne, er omtalt nærmere i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet som ble oversendt Stortinget i vår.

Formålet er å se på om lovendringer kan bidra til at kommuner og helseforetak får en klarere og mer konkretisert plikt til å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir avdekket og avverget. Det skal vurderes om lovendringer kan bidra til at tjenestene utvikler en kultur hvor arbeidet med å avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep blir en mer naturlig del av det å yte helse- og omsorgstjenester.

Forslag til lovendringer kan innebære at tjenestene skal bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep ved å sørge for at helsepersonellet har særlig oppmerksomhet rettet mot forhold som kan tilsi at pasienter og brukere har vært eller står i fare for å bli utsatt for slike hendelser.

Arbeidet med å vurdere lovendringer vil bli igangsatt i 2015. Planen er at forslag til eventuelle lovendringer skal inn i et høringsnotat med andre forslag til lovendringer som følger av ovennevnte stortingsmelding.

Jeg vil avslutningsvis nevne at temaet vold mot gravide i dagens retningslinjer for svangerskapsomsorgen ble revidert våren 2014. Retningslinjen anbefaler at alle gravide kvinner rutinemessig spørres om utsatthet for vold i løpet av svangerskapet. Retningslinjene gir konkrete anbefalinger til helsepersonell om hvordan de bør spørre og følge opp gravide. Målet er å avdekke eventuell vold så tidlig som mulig slik at dette kan følges opp og skade kan forhindres.

Som en oppfølging av rusmeldingen vil jeg også nevne at Helsedirektoratet i perioden 2012-2014 gjennomførte et pilotprosjekt i Rogaland om tidlig samtale om livsvaner i graviditet som del av svangerskapsomsorgen. Der var det rom for at kvinner også kunne ta opp andre spørsmål de var opptatt av. Helsedirektoratet er bedt om å ta med erfaringene fra dette prosjektet inn i det påbegynte arbeidet med revisjon av dagens retningslinjer for svangerskapsomsorgen.