Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1245 (2014-2015)
Innlevert: 30.06.2015
Sendt: 30.06.2015
Besvart: 07.07.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Har regjeringen foretatt en vurdering av konsekvenser for det biologiske mangfoldet ved planting av norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, og hvilket styringssignal er gitt for oppfølgingen av dette?

Begrunnelse

I en flertallsmerknad til Statsbudsjettet for 2015 ble det sagt følgende:

"...viser til budsjettavtalen der tilskuddet til skogplanting øker til 15 millioner kroner. Flertallet ønsker å presisere at det er viktig at riktig treslag brukes på det enkelte sted i skogplanting. Flertallet ber derfor regjeringen sikre at tilskuddene til skogplanting over kap. 1400 post 21 ikke kan benyttes til planting av utenlandske treslag som sitkagran, og gjøre en vurdering av om bruk av norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet er forenlig med hensynet til biologisk mangfold."

Det er riktig at skog binder CO2 og det er dermed viktig å øke omfanget av skog som en del av klimapolitikken. Man må imidlertid også på dette området legge vær varsom-prinsippet til grunn, slik at man ikke skaper nye miljøproblemer i det man bidrar til å løse et annet. Det er grunn til å utøve stor varsomhet med å introdusere selv arter som forekommer i samme land til nye områder. Dette kan endre landskapet og direkte utkonkurrere andre arter som er viktige på stedet.

Det er derfor ønskelig å få vite hva en slik vurdering endte opp med og hvordan dette er fulgt opp videre.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Planting av skog på nye arealer som klimatiltak, og utvikling av miljøkriterier for dette, er ett av oppfølgingspunktene fra klimaforliket som ble vedtatt av Stortinget i 2012. I 2013 konkluderte Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet (daværende Statens Landbruksforvaltning) og NIBIO (daværende Skog og landskap) i etatsrapporten Planting av skog på nye arealer som klimatiltak – egnede arealer og miljøkriterier med at minst 50 000 dekar kan tilplantes per år over en 20-årsperiode, med akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier. Rapporten gir også råd til departementene om hvilke miljøkriterier som bør ligge til grunn for planting av skog på nye arealer som klimatiltak, samt hvilke virkemidler som må til for at slik planting skal bli gjennomført.

Arbeidet må være tuftet på grundige faglige avveininger mellom klima-, miljø- og næringshensyn. I Prop. 1S (2014-2015) på Klima- og miljødepartementets område la regjeringen derfor opp til en treårig pilotfase, med mål om å høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket. For å sikre god klimaeffekt, naturhensyn og lavt konfliktnivå vil pilotfasen i tillegg til de anbefalte miljøkriteriene fra etatsrapporten, bare omfatte (i) planting av norske treslag, (ii) planting på åpne arealer og arealer i tidleg gjengroingsfase, (iii) planting på arealer med høy produksjonsevne og der det er forventet lav negativ endring i albedoeffekten og (iv) planting på areal som ikke er viktige for naturmangfoldet, friluftslivsinteresser, viktige kulturhistoriske verdier eller verdifulle kulturlandskap.

Den 6. januar 2015 ga Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet i oppdrag til Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet å utforme et omforent forslag til opplegg for en treårig pilotfase for planting av skog på nye arealer. I dette oppdraget ble etatene bedt om å følge opp de føringer fra Stortinget som representanten Andersen Eide viser til.

Etatene oversendte 6. mars 2015 sitt forslag til hvordan pilotfasen bør organiseres på sentralt og regionalt nivå for å sikre at planting skjer på de mest egnede arealene og at man samtidig kan høste kunnskap og erfaring fra arbeidet. I notatet foreslås også en prosess med dialogmøter med fylkene, kommuner, skognæringen, miljøvernorganisasjoner og forskningen for å dele erfaringer og synspunkter om tiltaket underveis. Videre foreslås det at det lages et system for jevnlig rapportering og evaluering av pilotfasen, samt at det i løpet av pilotfasen utarbeides en veileder til Fylkesmannen. Denne veilederen vil inneholde informasjon om hvordan etatenes rapport skal brukes for å ivareta hensynet til biologisk mangfold når norsk gran plantes på Vestlandet og nord for Saltfjellet.

Den 9. april i år satte Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet ut oppdrag til de samme etatene om å iverksette en pilotfase for skogplanting som klimatiltak. I oppdragsbrevet er det presisert at evalueringen, som skal skje etter at pilotfasen er avsluttet, skal "vise om miljøkriteriene som brukes i pilotfasen er tilstrekkelige, og på riktig nivå, for å sikre akseptable effekter på naturmangfold og andre miljøverdier, inkludert ved bruk av norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet." For å sikre uavhengighet skal det også som ledd i evalueringen innhentes en ekstern vurdering av effekter på biologisk mangfold, klima og næring.