Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1264 (2014-2015)
Innlevert: 04.08.2015
Sendt: 04.08.2015
Besvart: 13.08.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Ved forlengingen av den midlertidige bevæpningen av politiet er det en diskusjon om på hvilken måte politiet skal bevæpnes.
Vil statsråden endre våpeninstruksen slik at våpenet ikke må oppbevares med patron i kammeret, og hvilke tiltak er iverksatt for å senke risikoen for angrep og den ev. skaden av et angrep slik at politiet igjen kan bli ubevæpnet?

Begrunnelse

Slik det fremkommer er våpeninstruksen videreført slik at instruksen for bruk av våpen under midlertidig bevæpning er lik den som blir brukt når politiet bevæpnes i situasjoner som krever det. I følge Politihøgskolen er politiets praksis at våpen skal være ladd og usikret i hylsteret. Politidirektoratet har åpnet for å vurdere våpeninstruksen etter et vådeskudd ved politistasjonen i Stavanger. Ettersom politiets tjenestevåpen ikke har en egen sikring kan alternativet være at man i stedet går rundt med et våpen der man er nødt til å ta et ladegrep før våpenet kan avfyres.
Samtidig er det nå gitt tillatelse til midlertidig bevæpning frem til 20. august. Den første tillatelsen ble gitt 25. november 2014, og vi nærmer oss altså 9 måneder med bevæpning. Regjeringen skulle gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for å finne tiltak som kan redusere eller fjerne behovet for midlertidig bevæpning, f.eks. punktbevæpning eller lokale tilpasninger. Når det nå har gått så lang tid er det viktig at regjeringen er utålmodige for å finne alternativer, og at Stortinget involveres så langt det er mulig i vurderingene om bevæpning dersom regjeringen mener det høye trusselnivået er den nye normalen i Norge.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg oppfatter det slik at representanten Ropstad stiller to spørsmål. Det første spørsmålet gjelder praksisen med patron i kammeret, det andre spørsmålet gjelder tiltak for å redusere sannsynligheten for angrep mot politiet, slik at den midlertidige bevæpningen av politiet kan avsluttes.
Våpeninstruksen har ikke bestemmelser om når politiet skal bære skytevåpen med patron i kammeret. Det betyr at beslutningen om midlertidig bevæpning ikke gir føringer for når politiet skal bære skuddklart våpen. Det tilligger således politiet å vurdere når det ut fra taktiske eller operative forhold anses nødvendig å bære skytevåpen med patron i kammeret. Til sammenlikning kan det nevnes at i Sverige er det slik at den enkelte polititjenesteperson selv kan velge om de vil bære skytevåpen med patron i kammer i den daglige tjenesten.
POD har fått i oppdrag å utarbeide retningslinjer for hvilke typer polititjenester som i hovedregel skal utføres ubevæpnet så lenge ordningen med midlertidig bevæpning fortsetter. POD har som en oppfølging av dette vurdert, og vil løpende vurdere, hvilke oppdrag som skal løses ubevæpnet. I denne vurderingen er det også vektlagt hvilke tjenesteoppdrag som innebærer en særlig risiko for at uvedkommende får tak i politiets våpen, eksempelvis ved tjenesteoppdrag i større folkemengder.
Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser i hvert politidistrikt. Gjennom arbeidet med disse analysene er det også gjennomgått mulige tiltak for å redusere behovet for bevæpning. Det er ikke identifisert nye tiltaksom kan kompensere et eventuelt bortfall av tillatelsen til midlertidig bevæpning. Alle politimestre har, basert på disse analysene, anbefalt fortsatt midlertidig bevæpning gitt den trusselsituasjonen som nå foreligger.