Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1296 (2014-2015)
Innlevert: 11.08.2015
Sendt: 11.08.2015
Besvart: 24.08.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hva er de totale utgiftene per år samfunnet har for å behandle mennesker som har blitt forgiftet av sopp, og vil statsråden ta initiativ til at det fortsatt kan gis et godt tilbud om soppkontroller i hele landet, både for å fremme folkehelsen, forebygge dyre sykehusinnleggelser og forebygge livslang medisinering som følge av transplantasjoner?

Begrunnelse

I Aftenposten 10. august står det at soppkontrollørenes forbund må legge ned tilbudet etter syv års drift uten noen offentlig støtte. Soppkontroller har eksistert i Norge siden litt etter andre verdenskrig.

I fjor benyttet over 12 000 mennesker seg av alle de frivillige soppkontrollene ulike steder i landet. I 300 av kurvene som ble kontrollert ble det oppdaget giftig sopp. I fjor var det minst 15 innleggelser med alvorlig soppforgiftning. To endte i levertransplantasjoner. Beregninger Helsedirektoratet har gjort viser at en levertransplantasjon koster samfunnet 1,2 millioner kroner pr. transplantasjon, en nyretransplantasjon koster 550 000 kroner og dialyse 650 000 kroner per år. Med slike høye sykeutgifter vil det helt klart lønne seg å drive forebyggende. I tillegg kommer det helsefremmende ved at flere kommer seg ut i naturen.

Med litt offentlig støtte vil Norges sopp- og nyttevekstforbund kunne opprettholde tilbudet. Forbundet har i dag ca. 470 soppsakkyndige fordelt utover hele landet, og ønsker å utdanne flere hvis de får ressurser til det. Interessen for selvplukket sopp er økende, både som «matauke», ikke minst blant innvandrere, og som eksklusiv, sunn og kortreist mat. Behovet for soppkontroller er derfor større en noen gang.

I behandlingen av Folkehelsemeldingen - Mestring og Muligheter (Meld. St. 19 (2014-2015)) kan vi lese at en enstemmig komité viser til at «soppsanking er en stadig mer attraktiv friluftslivsaktivitet med flere gode sider for folkehelsa. Komiteen berømmer all soppkontrollvirksomhet som utføres av frivillige organisasjoner, og vil påpeke at de gjør en viktig jobb. Komiteen peker på at antall forgiftninger dessverre øker med antall plukkere uten tilstrekkelige kunnskaper, og at det bare i 2014 var 15 sykehusinnleggelser med alvorlige soppforgiftninger, hvorav to medførte kostbare levertransplantasjoner. Komiteen mener det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å forebygge slike forgiftninger gjennom gode soppkontroller utført av soppsakkyndige gjennom frivillige organisasjoner, og mener det vil være samfunnstjenlig at frivillige kan gi et landsdekkende tilbud om soppkontroller».

På bakgrunn av en enstemmig komite mener undertegnede det er svært uheldig at en svært viktig organisasjon som Norges sopp- og nyttevekstforbund ikke kan opprettholde et godt tilbud, både for å fremme friluftsliv og folkehelse, men også fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Derfor bør en slik organisasjon få støtte fra det offentlige til en slik publikumstjeneste.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: For å spise selvplukket sopp kreves det tilstrekkelig kunnskap om hvilke sopparter som er trygge å spise, og hvilke som er giftige. Jeg mener den enkelte må ta et eget ansvar her, på samme måte som ved plukking av ville bær og andre vekster fra naturen. Hvis en er usikker, må man la være å spise sopp og eventuelt søke mer kunnskap om spiselige sopparter. Et godt råd kan være å gå på sopptur sammen med erfarne sopp-plukkere. Det er i dag mye informasjon om sopparter på helsemyndighetenes internettsider. Matportalen har gode råd for plukking og tilberedning av sopp, blant annet en plakat med åtte gode matsopper og tre giftsopper. Nettsiden viser videre til Giftinformasjonens nettsider som har informasjon om giftige sopparter på mange språk. Matportalen har til i dag vist til at Norges sopp- og nyttevekstforbund arrangerer soppkontroller. Nettsiden vil bli oppdatert dersom kontrollene nå opphører. Etter det Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med, har Mattilsynet ikke bidratt med økonomisk støtte til Norges sopp- og nyttevekstforbunds soppkontrollvirksomhet etter 2007. Inntil da bidro enkelte lokalkontor i Mattilsynet med økonomisk støtte til soppkontroller og Mattilsynets logo ble ofte brukt i annonser om soppkontroll. Dermed kunne Mattilsynet bli ansett som medansvarlig dersom det ble gjort feil ved soppkontrollen. Det forekommer dessverre tilfeller av forgiftninger der personer har spist giftig selvplukket sopp. Departementet er ikke kjent med at det foreligger undersøkelser som viser at det er færre forgiftninger i områder der det har vært arrangert soppkontroller enn på andre steder. Giftige sopper har ulik alvorlighetsgrad. Antall soppkurver med funn av giftig sopp ved soppkontroll gir følgelig ikke direkte indikasjon om hvor mange av disse som ville ha medført alvorlig helsekomplikasjon. Representanten Kjenseth har spurt hva de totale utgiftene for samfunnet er per år for å behandle personer som har blitt forgiftet av sopp. Departementet har ikke informasjon om de totale utgiftene per år samfunnet har for å behandle mennesker som har blitt forgiftet av sopp. Departementet har kontaktet Helsedirektoratet som opplyser at omfanget av soppforgiftninger som krever behandling i spesialisthelsetjenesten er lavt. Kostnadsvariasjonen for spesialisthelsetjenesten fra år til år er stor på grunn av tilfeldig variasjon i antall tilfeller og deres alvorlighetsgrad. For eksempel vil et enkelttilfelle som resulterer i behov for levertransplantasjon medføre kostnader i størrelsesorden 1 million kroner. Flertallet av behandlingstilfellene i spesialisthelsetjenesten dreier seg imidlertid om langt lettere forgiftningsreaksjoner som kun krever enklere observasjon og behandling. For slike tilfeller er kostnadene i størrelsesorden 5 000 kroner til 40 000 kroner per tilfelle avhengig av type forgiftningsreaksjon og innleggelsesvarighet. For de mest alvorlige forgiftningstilfellene kommer oppfølgingskostnader i tillegg. Et sjablonmessig anslag basert på tilgjengelige data tilsier behandlingskostnader på om lag 2 til 3 millioner kroner i 2014 og under en halv million kroner i 2013. Det må understrekes at disse tallene ikke sier noe om effekten av soppkontrollene som tiltak. Det er bra at soppsakkyndige rundt om i landet har bidratt med soppkontroller, hvor folk kan få kontrollert selvplukket sopp. Jeg vil i likhet med helsekomiteen berømme arbeidet som har vært gjort. Jeg vil likevel nevne at det kun er i et begrenset antall byer og tettsteder at slike soppkontroller har vært arrangert. Jeg har også merket meg at Norges sopp- og nyttevekstforbund arrangerer soppkurs og soppturer. Dette er positive bidrag for å øke kunnskapen om sopp. Generelt er det Mattilsynets oppgave å kontrollere at regelverket om produksjon og omsetning av mat etterleves. Det er i gjeldende regelverk etter matloven ikke bestemmelser som gjelder for privatpersoner som plukker sopp til eget forbruk. Jeg mener det ikke er et offentlig ansvar å føre kontroll med at selvplukket mat til eget forbruk er trygg å spise. Det ansvaret må den enkelte ta selv. Jeg vil derfor ikke prioritere å innføre en offentlig økonomisk støtteordning under Helse- og omsorgsdepartementet til soppkontroll.