Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1315 (2014-2015)
Innlevert: 17.08.2015
Sendt: 17.08.2015
Besvart: 21.08.2015 av utenriksminister Børge Brende

Jan Bøhler (A)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): I byen Kobane har den kurdiske befolkningen ført en langvarig og oppofrende kamp for å drive IS tilbake. Nå ligger sykehus, skoler, vannanlegg, avløps-nett, renseanlegg, strøm- og gassnett og boliger i ruiner, mens innbyggerne lider av skader og sykdom. Bare 25 000 av 200 000 har vendt tilbake. Norge og andre land har sagt at vi vil bidra også med humanitær hjelp i kampen mot IS. Likevel har den prøvede befolkningen i Kobane nesten ikke fått hjelp.
Hvordan vil statsråden sikre at humanitær hjelp kommer raskest mulig fram til byen?

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Krigen i Syria har ført til en enorm humanitær krise med over 12 millioner mennesker i nød i Syria og over fire millioner mennesker på flukt til naboland. Siden krigen begynte, har Norge vært blant de største humanitære bidragsyterne. Bare i år bidrar Norge med 1,25 milliarder kroner til humanitær hjelp til sivile i Syria og til syriske flyktninger og lokalbefolkning i nabolandene.

Prioritet blir gitt til de nødlidende i Syria med de største behovene under de humanitære prinsippene om nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet. Basert på disse prinsippene blir norsk støtte kanalisert til prosjekter i blant annet kurdisk-kontrollerte områder i Nord-Syria. FN og hjelpeorganisasjonene er best plassert til å foreta vurderinger og prioriteringer, basert på flyktningenes og de siviles behov og sikkerhetssituasjonen for sine ansatte. Det er når vi nyttiggjør oss lokal kompetanse, at vi får mest igjen for norske humanitære midler. Det understrekes også at det brukes norske bistandsmidler til å hjelpe flyktninger fra byen Kobane og vi er i dialog med humanitære partnere om videre støtte til nødlidende i hele Syria. Én av hovedprioriteringene for de humanitære aktørene i Kobane er nå å fjerne miner og eksplosiver i byen, som utgjør en trussel både mot sivilbefolkning og hjelpearbeidere. Norge har også økt den humanitære hjelpen til Irak, som blant annet går til sivile i nød i de kurdiske områdene.