Skriftlig spørsmål fra Jette F. Christensen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1353 (2014-2015)
Innlevert: 25.08.2015
Sendt: 25.08.2015
Besvart: 03.09.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Jette F. Christensen (A)

Spørsmål

Jette F. Christensen (A): Var justisministeren klar over vådeskuddhendelsene som var under etterforsking av Spesialenheten under ministerens redegjørelse for Stortinget om midlertidig bevæpning 2. juni, ble statsråden klar over dem i ettertid, og i så fall, hvorfor ble ikke den informasjonen forelagt Stortinget?

Begrunnelse

Stortinget har vært særlig opptatt av konsekvensene av midlertidig bevæpning av politiet og Statsråden fikk under redegjørelsen 2. juni direkte spørsmål om negative konsekvenser av praksisen, hvilket vådeskudd bør være definert inn under. På det tidspunktet var to vådeskudd under etterforskning hos Spesialenheten.

I sitt svar til Stortinget sier statsråden at "Politidirektoratet har opplyst at de ikke har mottatt informasjon som tilsier at bevæpningen har hatt negative konsekvenser for utførelse av polititjenesten." Dette opplyser ikke Stortinget fullendt om saken.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Representanten Christensen stiller spørsmål om vådeskudd i politiet. Jeg viser i denne forbindelse til mitt svar til spørsmål nr. 1288 fra representanten Kjell Ingolf Ropstad om samme tema.

Jeg mener politiet har løst den nye situasjonen med midlertidig bevæpning på en god måte, men bevæpning kan også ha enkelte negative sider.

Jeg vil først beskrive hvordan praksis på dette området har vært. Det er politimesteren i det enkelte politidistrikt som er ansvarlig for å sikre at tjenestemenn og kvinner i vedkommende politidistrikt har nødvendig kompetanse til å håndtere våpen. Det er videre politimesterens ansvar å følge opp eventuelle uønskede hendelser som involverer våpen, herunder vådeskudd. Det har ikke vært rapporteringsplikt verken til Politidirektoratet eller departementet om vådeskudd. Vådeskudd er sannsynligvis registrert ulikt i ulike politidistrikt, og det er politimesteren som vurderer om et vådeskudd skal meldes til spesialenheten for politisaker eller ikke.

Dette fører til at det ikke er mulig å gi noe presist bilde av hvor mange negative hendelser, herunder vådeskudd, som er skjedd verken før eller etter den midlertidige bevæpningen ble innført. I tillegg til det som omtales i dette svaret, er det rapportert om enkelte tilfeller hvor det er gjort forsøk på å ta våpen fra hylster. Det foreligger ikke en fullstendig oversikt over dette i departementet i skrivende stund.

I dette svaret fremgår således den informasjonen det har vært mulig å innhente gjennom manuell informasjonsinnhenting fra politidistriktene og Spesialenheten for politisaker. Jeg vil derfor understreke den usikkerhet som denne informasjonen er belemret med. Dette er informasjon som kan bli endret og oppdatert.

Vi har nå endret rutinene for å sikre oppdatert tilgang på slik informasjon i fremtiden.

Oppdrag hvor det er brukt eller truet med bruk av skyte- eller sprengvåpen, skal politimester snarest mulig rapportere til Politidirektoratet. Etter gjeldende våpeninstruks for politiet er ikke politidistriktene pålagt å rapportere til Politidirektoratet om vådeskudd. Opplysninger om vådeskudd har til nå i utgangspunktet blitt registrert i politiets i HMS-system (rapport om uønskede hendelser og personskader). Som en del av arbeidet med spørsmålet om den midlertidige bevæpningen skal forlenges utover 20. august 2015, ba departementet Politidirektoratet om informasjon om antall vådeskudd i den perioden politiet har vært midlertidig bevæpnet. Politidirektoratet har opplyst at de mangler sikker statistikk om dette.

Riksadvokaten har ikke i rundskriv spesifisert hvilke saker Spesialenheten skal behandle. I forbindelse med den offentlige omtalen av vådeskudd har Riksadvokaten i en epost til Spesialenheten uttalt:

«[O]rganet skal bl.a. etterforske saker hvor det er rimelig grunn til å undersøke om en ansatt i politiet/påtalemyndigheten har begått en straffbar handling. Dersom et skudd løsnes uten at det er meningen, vil det som hovedregel være grunnlag for å undersøke om det foreligger uaktsom overtredelse av straffelovens bestemmelser om håndtering av skytevåpen. Implisitt betyr dette at politimestrene skal rapportere inn denne typen saker slik at Spesialenheten kan avklare om det har skjedd noe straffbart.»

Etter innføring av midlertidig bevæpning i november 2014 og frem til 17. juli 2015 opplyser Politidirektoratet at de har mottatt i alt 30 innrapporterte tilfeller relatert til trussel om bruk av tjenestevåpen. I to av tilfellene avfyrte politiet rettet skudd mot person uten at de to involverte ble livstruende skadd, og i ett tilfelle ble det avfyrt varselskudd. I de foregående åtte månedene uten generell bevæpning av uniformert innsatspersonell opplyser Politidirektoratet at de mottok totalt 32 innrapporterte tilfeller relatert til trussel om bruk av tjenestevåpen. I to av tilfellene ble det avfyrt skudd uten at involverte ble livstruende skadd.

Det er gjennomført undersøkelser med sikte på å få en så god oversikt som mulig over vådeskudd i perioden 2011 til 2015.

Jeg understreker igjen den usikkerheten disse tallene er belemret med. I følge Politidirektoratet er det funnet følgende gjennom deres undersøkelser: I 2011 er det funnet 4 vådeskudd. I 2012 er det funnet 2 vådeskudd. I 2013 funnet 6 vådeskudd og i 2014 er det funnet 9 vådeskudd. Samtlige av de ni vådeskuddene i 2014 skjedde før det ble gitt tillatelse til midlertidig bevæpning. I 2015 er det til d.d. registrert 17 vådeskudd.

Det er ikke rapportert på utilsiktede avfyringer som har skjedd som en del av politiets instruksjonsvirksomhet, under skytebanetjeneste eller lignende, eller avfyringer som har skjedd under tømming av tjenestevåpen i nedspenningskasser, med mindre dette har medført personskade eller materiell skade.

Politidirektoratet opplyser at av de 38 rapporterte vådeskuddene i perioden 2011-2015, skjedde 23 i forbindelse med tømming eller nedspenning av våpen utenfor nedspenningskasse

Jeg mener rapporteringsrutinene rundt vådeskudd har vært for dårlig og Politidirektoratet har nå innført rapporteringsplikt til seg på alle vådeskudd. Jeg har bedt om at samme informasjon tilflyter departementet og vil i tillegg endre våpeninstruksen på dette området, og ikke vente til ikrafttreden av ny våpeninstruks. I den nye våpeninstruksen, som departementet har arbeidet med i lengre tid, er det lagt inn rapporteringsplikt på vådeskudd.

Politidirektoratet vil også vurdere om det er behov for å endre deres retningslinjer når det gjelder operativ vurdering av hvordan våpenet skal bæres, herunder om det fortsatt skal være patron i kammeret.

I min redegjørelse til Stortinget den 2. juni i år redegjorde jeg i hovedsak for hva som var bakgrunnen og grunnlaget for anmodningen om samtykke til midlertidig bevæpning, og hvilke vurderinger jeg som ansvarlig statsråd hadde gjort. På tidspunktet for redegjørelsen var det ingen rapporteringsplikt fra politimesterne til Politidirektoratet, og heller ingen rapporteringsplikt ovenfor Justis- og beredskapsdepartementet hva gjelder vådeskudd.

Departementet har ikke funnet noen rapportering fra POD om vådeskudd i perioden midlertidig bevæpning har funnet sted før tidspunktet for redegjørelsen. Det var naturligvis heller ikke rapportert fra Spesialenheten hvilke saker om vådeskudd de hadde under behandling i den aktuelle perioden.