Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1370 (2014-2015)
Innlevert: 28.08.2015
Sendt: 28.08.2015
Besvart: 04.09.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Vil statsråden redegjøre for forvaltningens oppfølging av ulvedrept sau innenfor rovviltgjerdet i Flendalen i Hedmark og avslag på felling av hannbjørn i Elverum i forhold til rovdyrforliket og vurdere om det i slike tilfeller som med ulveangrep innenfor rovviltgjerdet i Flendalen, kan gis fullmakt til bruk av nødvergeretten for andre enn dyreeier?

Begrunnelse

De siste ukene har vi fått rapporter om flere tilfeller av ulvedrept sau innenfor rovviltgjerdet i Flendalen i Hedmark. Søknaden er avslått, blant annet med begrunnelse av at dette er innenfor yngleområdet for ulv.
Samtidig har saueeierne av Direktoratet for Naturforvaltning blitt gjort oppmerksom på at de kan benytte sin nødvergerett ved direkte angrep eller fare for direkte angrep. Saueeierne har kontaktet det kommunale fellingslaget for å sikre at dette i så fall blir utført forsvarlig. De kan imidlertid ikke overføre sin nødvergerett til andre.
Vi har også fått rapporter om sannsynlig bjørnedrept ku i Styggedalen i Elverum. Hårprøver skal ha vist at det dreier seg om samme hannbjørn som tok flere kyr i samme område i fjor.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Innledningsvis viser jeg til at systemet er lagt opp slik at det er Fylkesmannen og Miljødirektoratet som skal behandle og avgjøre søknader om skadefelling. Jeg har tillit til at forvaltningen på rovviltfeltet gjør grundige og gode vurderinger.
Når det gjelder skadesituasjonen som oppstod innenfor et inngjerdet beiteområde i Flendalen i Trysil kommune avslo Fylkesmannen i Hedmark i første omgang felling av ulv. Begrunnelsen for dette var blant annet at beiteområdet befinner seg i ulvesonen, det var et begrenset skadeomfang og at noen dagers fremskyndet innsanking av sauen ble vurdert som det mest effektive tiltaket for å stanse skadesituasjonen. Fylkesmannen ga midler til forsterket vakthold/tilsyn på natt og kveld, samt til ekstra mannskap ved innsanking av beitedyrene. Etter at vedtaket ble påklaget vurderte Fylkesmannen situasjonen på nytt, og på bakgrunn av skadeomfanget ble det åpnet for felling av ulv.. Beitelaget har planmessig hjemsanking av sauen fra dette beiteområdet innen 1. september, men det lykkes ikke å sanke alle dyrene innen den tid. Fylkesmannen vurderte derfor at det var potensial for ytterligere skader utover 1. september, og fellingstillatelsen ble forlenget til 3. september. Fylkesmannens vedtak om tillatelse til felling av ulv er også påklaget.
Jeg er også kjent med at det er gjenfunnet et kadaver av storfe i Elverum, og at det er påvist at en tidligere kjent hannbjørn har oppholdt seg i området. Det er likevel uklart om bjørnen har drept dyret eller om den har kommet til kadaveret i ettertid. Alle dyrene er tatt inn fra utmarksbeite, men ut fra de siste opplysningene jeg har er to dyr fremdeles savnet. Fylkesmannen har avslått en søknad om tillatelse til skadefelling av bjørn, men gitt midler til ekstraordinært tilsyn for å lete etter gjenværende dyr. Også i denne saken er Fylkesmannens vedtak påklaget.
Til den delen av representantens spørsmål som går på nødverge vil jeg vise til at norsk lovgivning inneholder ulike bestemmelser om nødverge som innebærer at en handling som ellers er straffbar, blir straffri dersom den er foretatt for å avverge eller forsvare seg mot et ulovlig angrep, så fremt visse nærmere vilkår er oppfylt. Den sentrale nødvergebestemmelsen når det gjelder felling av rovdyr i rovdyrsikkert hegn er naturmangfoldloven § 17 a. Bestemmelsen sier blant annet:

"Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive rovdyr som befinner seg i rovdyrsikkert hegn når avliving må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på produksjonsdyr eller hund.(…)".

Bestemmelsen gir eieren eller den som opptrer på vegne av eieren en rett til å avlive rovdyr for å forsvare beitedyr mot et angrep, eller for å avverge et angrep, der det er realistisk at dette omgående vil komme. Adgangen til å avlive i nødverge må ikke forveksles med adgangen etter naturmangfoldloven og rovviltforskriften til skadefelling.
Det fremgår av bestemmelsen at i tillegg til eieren kan "en som opptrer på vegne av eieren" avlive rovdyr i nødverge. Formuleringen "en som opptrer på vegne av eieren" skal forstås på samme måte som den tilsvarende formuleringen i § 17. Ot.prp.nr.52 (2008-2009) s. 387 slår fast følgende om dette uttrykket:

"Formuleringen «en som opptrer på vegne av eieren» omfatter den eller de personer som har fått eller påtatt seg ansvar for å se etter dyrene, f.eks gjetere. Det er ikke noe krav om at den som opptrer på vegne av eieren har fått dette i form av en skriftlig fullmakt eller lignende."

Jeg antar videre at begrepet "en som opptrer på vegne av eieren" også vil omfatte personer i eierens husstand samt ansatte eller oppdragstakere med oppgave å skjøtte driften av eiendommen generelt. Begrepet er noe skjønnsmessig, og hvorvidt en person kan anses for å opptre på vegne av eieren må vurderes konkret.
Et kommunalt fellingslag vil først være aktuelt å benytte i de tilfeller tillatelse til felling er gitt. Et kommunalt fellingslag har som oppgave å utføre et fellingsoppdrag, og kan ikke anses å opptre på vegne av dyreeier med ansvar for å se etter beitedyrene.