Skriftlig spørsmål fra Janne Sjelmo Nordås (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1382 (2014-2015)
Innlevert: 31.08.2015
Sendt: 01.09.2015
Besvart: 04.09.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Janne Sjelmo Nordås (Sp)

Spørsmål

Janne Sjelmo Nordås (Sp): Er det i tråd med rovviltforliket og tydelig soneforvaltning at to jerveynglinger ikke blir tatt ut i prioritert beiteområde fordi området grenser mot et prioritert rovviltområde, og vil det ikke alltid oppstå grenseområder mellom prioriterte rovviltområder og prioriterte beiteområder når rovviltforvaltningen i Norge baseres på to soner, og er det i tråd med en tydelig soneforvaltning at omstilling fra sauehold til annen landbruksproduksjon brukes som virkemiddel i et prioritert beiteområde?

Begrunnelse

Det kan se ut til at Ministeren ikke er blitt orientert om at den vanskelige og krevende situasjonen i Saltdal utspinner seg i et prioritert beiteområde. Miljødirektoratet har i en årrekke latt være å forholde seg til den tydelige soneforvaltning i dette området. I år har to jerv ynglet i prioritert beiteområde i Saltdal, og direktoratet har nylig gjort vedtak om at lisensfelling av bjørn ikke skal tillates i dette område. Stikk i strid med rovviltnemndas anbefaling.
Som det fremgår av brevet fra Mattilsynet til LMD er bakgrunnen for deres melding til sitt departement nettopp at rovvilt ikke tas ut i prioritert beiteområde. De skriver i andre avsnitt at rovviltforvaltningen (Miljødirektoratet) etter anmodning fra Mattilsynet ikke iverksetter nødvendige tiltak for å muliggjøre raskt uttak av rovviltet. De skriver videre, i femte avsnitt, at de selv anmodet om uttak av yngling i beiteområdet i Saltdal uten at dette ble iverksatt. Løsningen som deretter skisseres fra Miljødepartementet er omstilling i prioritert beiteområdet, beitedyr må vike for rovvilt.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: I rovviltforliket av 2011 ble et samlet Storting enige om at en soneinndeling skal forvaltes tydelig. Dette forutsetter at inndelingen i rovviltprioriterte områder og beiteprioriterte områder skjer på en slik måte at det er mulig å følge opp med en forutsigbarhet i den praktiske forvaltningen. Dette har jeg vektlagt i de møtene jeg har med rovviltnemndene, fylkesmennene og Miljødirektoratet, og understreket at det er rom for en tydeligere soneforvaltning enn i dag. En tydelig soneforvaltning betyr blant annet at rovviltnemndene skal sikre at det settes av store og gode nok områder både til beitedyr og til rovvilt. Det vil gi større forutsigbarhet både for å nå bestandsmålene for rovvilt og for lavest mulig tap av beitedyr.
Det aktuelle området representanten Nordås her viser til ligger i Saltdal kommune. Området er i forvaltningsplanen for rovviltregion 7 (Nordland fylke) oppdelt i både prioriterte beiteområder for husdyr/tamrein og prioriterte rovviltområder, til dels i fragmenterte områder, og har forekomster av bjørn, jerv, gaupe og kongeørn. Dette gir en lite forutsigbar og utfordrende forvaltningsmessig situasjon, særlig fordi rovviltindivider har en områdebruk på tvers av grensene mellom rovviltområder og beiteområder.
Det er fra min side blant annet understreket at hensyn til rovdyrenes biologi, utbredelsesområde og hvor det finnes gode leveområder for de ulike artene slik at tilstedeværelse av rovdyr må forventes, må vektlegges ved prioritering av rovviltområder. En arealdifferensiering som i for liten grad ivaretar disse hensyn skaper liten forutsigbarhet for både beitenæring og oppnåelse av bestandsmålene for store rovdyr. Ved prioritering av ekstraordinære uttak av rovdyr, herunder også hiuttak av jerv, vil det oftest bli prioritert uttak i områder der beitedyr skal ha prioritet. Vurdering av hvilke jervehi som skal tas ut kompliseres vesentlig dersom arealdifferensiering i områdene er fragmentert og lite tilpasset biologiske forutsetninger ved jervenes arealbruk.
Det er dessuten viktig å være klar over at dette området grenser til store områder i Sverige med lav eller ingen beskatning av rovdyr. Dette må forvaltningen ta hensyn til ved vurdering av ulike tiltak som kan gi en varig tapsreduserende effekt.
Tap av beitedyr i dette området har vært høyt i flere år, og jeg har forståelse for at situasjonen er frustrerende for bøndene som opplever tap. Jeg er kjent med at flere ønsker å redusere tap på husdyr ved å redusere antall rovvilt.
Ut fra forekomst av rovvilt, hensynet til måloppnåelse i rovviltforvaltningen og mål om lavest mulige tap av beitedyr, er det viktig å vurdere langsiktige og mer permanente løsninger. Situasjonen i Saltdal øst for E6 er bekymringsfull. Den kan forventes å vedvare eller forverres i kommende år dersom ikke en felles innsats fra berørte brukere, og lokale, regionale og sentrale myndigheter bidrar til gode og omforente løsninger. Jeg har derfor bedt Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland, i samarbeid med Mattilsynet og Saltdal kommune om å gå i dialog med aktuelle brukere i området for å finne bærekraftige løsninger. Mulige alternativer for tiltak kan blant annet være omstilling til annen landbruksvirksomhet eller andre forebyggende tiltak.
Jeg er glad for at vi nå har fått på plass en omstillingsordning, som jeg mener er helt nødvendig å kunne tilby dyreeiere som over tid har opplevd store tap til rovvilt. Denne ordningen ble styrket i statsbudsjettet for 2015. Det ble øremerket 7 millioner kroner til denne type tiltak. Det er viktig for meg å understreke at dette er frivillige tiltak, som forutsetter at brukerne selv ønsker det som en løsning på den rovviltsituasjonen de står oppe i. I de situasjoner beitebrukere ikke ønsker å benytte seg av tilbudet vil staten prioritere bruk av midler i andre områder av landet som opplever at beitebruk er krevende på grunn av rovvilt.