Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1433 (2014-2015)
Innlevert: 11.09.2015
Sendt: 14.09.2015
Besvart: 23.09.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for at tjenestetilbudet til hørselshemmede skal bli mer helhetlig og likt over hele landet, og sikre at ventetidene til behandling og rehabilitering går ned?

Begrunnelse

14,5 % av Norges befolkning har en hørselshemming som påvirker hverdagen, som sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. En del av dem har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging av hjelpemidler og kunnskap til å mestre hverdagen.

I dag varierer det kommunale hørselstilbudet mye, og ikke minst er det utfordringer knyttet til kompetanse og finansiering av tilbudet. Det er ulik oppfølging, tilbud og tilrettelegging fra kommune til kommune. I tillegg varierer det på ressurser fra kommune til kommune, slik at tilbudet blir redusert og ulikt. Mange hørselshemmede havner ufrivillig utenfor utdanning og arbeid på grunn av manglende rehabiliteringstilbud eller lang ventetid. Dette gir sosial isolasjon som for noen påvirker den psykiske helsen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kommunene har sørge-for-ansvaret for habilitering og rehabilitering. Dette fremkommer av helse- og omsorgstjenesteloven. Som representanten Bollestad riktig påpeker er det stor variasjon i tjenestetilbudet innen rehabilitering, så også for deltjenester til brukere med sansetap som syn og hørsel. Dette har regjeringen påpekt i den nylig fremlagte Meld. St. 26 – Fremtidens primærhelsetjeneste, og dette vil jeg gjøre noe med. Regjeringen har viet et kapittel i meldingen til habilitering og rehabilitering. Meldingen peker også på en rekke konkrete tiltak for å sikre kompetanse i kommunene, blant annet lovfestede krav til kompetanse.

De fleste kommuner har hørselskontakt som er Nav- Hjelpemiddelsentralens forlengede arm ut i kommunene og kan bistå hørselshemmede spesielt med hjelpemidler. Hørselskontaktordningen er en frivillig ordning. Helsedirektoratet har anbefalt at syns- og hørselskontakter knyttes til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunene, som har en sentral rolle i å tilrettelegge for helhetlige og koordinerte tjenester.

I større byer i Norge finnes det rådgivningstjenester for hørselshemmede. Både hørselskontaktene og rådgivningstjenestene arbeider mest med voksne og eldre hørselshemmede.

Representanten Bollestad peker på uønsket variasjon i tjenestene til hørselshemmede. Departementet har i 2014 satt i gang et arbeid for faglig normering ved at det utarbeides nasjonale faglige retningslinjer både for screening av nyfødtes hørsel og for videre oppfølging av de barna som ikke passerer ved denne screeningen, blant annet med tilpassing av høreapparater til små barn. Dette er viktige innsatser for våre yngste hørselshemmede. Det er per i dag ingen ventetid for oppfølging av spedbarn. Internasjonale overenskomster anbefaler screening av hørsel innen første levemåned, diagnostisk testing innen 3 måneders alder og at tiltak gjennomføres innen barnet er et halvt år gammelt. Norge vil følge disse anbefalingene.

I august i år er den gjennomsnittlige ventetiden for tilpassing av høreapparater 26,9 uker med en variasjon av 4-63 ukers ventetid. Regjeringen har imidlertid styrket sykehusenes økonomi i budsjettet for 2015 og hevet taket for hvor mange pasienter sykehusene kan behandle. Dette kan bidra til å redusere ventetiden på utredning av hørselshemmede i spesialisthelsetjenesten.

En faktor som skal bidra til å gjøre tilbudet til hørselshemmede like godt i hele landet er innføringen av en europeisk standard for høreapparatformidlingen. Den kom i 2010, og alle som formidler høreapparater i Norge skal etterleve denne standarden (NS-15927-2010), både private klinikker og offentlige høresentraler.

Helsedirektoratet legger om kort tid frem en veileder for habilitering og rehabilitering. Her kommer utdyping av krav i lov og forskrift samt anbefalinger på områder som også har relevans for denne gruppen, herunder en utdypning av kommunens sørge- for ansvar og plikten til å planlegge virksomheten slik at det er samsvar mellom behov og tilbud.

I tillegg vil regjeringen følge opp primærhelsetjenestemeldingen om mangler knyttet til grunnleggende basiskompetanse i kommunene.

Regjeringen vil sette ned et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelområdet. Hørselshjelpemidler inngår i dette arbeidet.

Regjeringen har også satt ut et oppdrag der en ekstern leverandør foretar en helhetlig gjennomgang av tolkeområdet som har relevans for tjenestetilbudet til hørselshemmede.

I tillegg tar regjeringen sikte på å legge frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Denne vil ha sitt hovedfokus rettet mot kommunene.

Et viktig steg på veien videre er å skape gode pasientforløp der både helse- og omsorgstilbud i kommunene og i spesialisthelsetjenesten inngår. Samarbeidsavtaler og individuell plan er virkemidler i dette arbeidet. Per i dag er det ingen sterk tradisjon for å utarbeide individuelle planer innenfor hørselsomsorgen, men her må både kommunene og spesialisthelsetjenesten ta sitt ansvar.