Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1457 (2014-2015)
Innlevert: 22.09.2015
Sendt: 23.09.2015
Besvart: 01.10.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Hvilke gjør helseministeren for at norske helsegründere får mulighet til å iverksette prosjekter ved norske sykehus?

Begrunnelse

Det er et mål at spesialisthelsetjenesten skal fremme innovasjon og innovative løsninger gjennom offentlige anskaffelser. Jeg har vært i kontakt med flere som ønsker å benytte sin innovasjon på norske sykehus, med en behandling som kan vise til spennende resultater i både Norge og utlandet. Disse ønsker å starte forskning ved et sykehus i Norge for å få dokumentert behandlingsmetoden, men møter et byråkratisk system der det er vanskelig å få innpass. Jeg ber derfor helseministeren klargjøre om regelverket for å starte forskningsarbeid på et sykehus, og hva helseministeren gjør for at helsegründere skal få mulighet til å komme seg inn på norske sykehus.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen ønsker en satsning på innovasjon innenfor helse og omsorg. Offentlig sektor kan være en viktig pådriver for innovasjon. Innovasjon har inngått i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene siden 2007, men er ikke en lovpålagt oppgave, slik forskning er.

Innovasjon og ny teknologi er sentrale drivkrefter for utviklingen av helsetjenesten, sammen med pasientenes rolle som endringsagenter, og vil omtales i nasjonal helse- og sykehusplan.

Innovasjon er videre et sentralt tema i HelseOmsorg21-strategien, der det blant annet foreslås at det må bygges opp ny infrastruktur for utprøving og testing av ny diagnostikk, legemidler, medisinsk-teknisk utstyr, informasjonsløsninger og velferdsteknologi. Hvordan vi følger opp strategiens anbefalinger på kort og lengre sikt vil komme frem når vi denne høsten legger frem vår handlingsplan for oppfølgingen av HelseOmsorg21-strategien. Vi har også etablert HelseOmsorg21-rådet der det sitter representanter fra næringslivet, inkludert gründere. I rådet diskuteres blant annet hvordan aktørene kan tilrettelegge bedre for samarbeid om forskning og innovasjon med industrien.

I oppdragsdokumentet for inneværende år har de regionale helseforetakene fått et oppdrag om å gjennomføre før-kommersielle prosjekter. Metoden oppmuntrer til utvikling av produkter og tjenester i samarbeid med industrien som på en bedre måte vil dekke oppdragsgivers behov enn eksisterende løsninger.

Det har vært en økende innovasjonsaktivitet i sykehusene. I de senere årene har infrastrukturen og kulturen for innovasjon blitt styrket. Det er etablert et innovasjonsnettverk mellom universitetssykehusene. Flere sykehus har laget egne innovasjonsstrategier.

Innovasjonsprosjekter og nasjonale nøkkeltall er presentert i rapporten ”Forskning og innovasjon til pasientens beste. Fellesrapport fra spesialisthelsetjenesten 2014”. Det arbeides med å utvikle en innovasjonsindeks for innovasjonsaktiviteten i sykehusene, som har til formål å stimulere til økt innovasjonsaktivitet.

Jeg opplever at du spør om hvordan et forskningsprosjekt ved et sykehus startes opp og regelverk for dette. De regionale helseforetakene har, grunnet sin nærhet til pasientbehandling, et særskilt ansvar for den pasientnære, kliniske forskningen for å utvikle, kvalitetssikre og evaluere den diagnostikk og behandling som tilbys pasienter. Hovedformålet med forskningen i helseforetakene er å utvikle ny eller å kvalitetssikre dagens behandlingstilbud for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet. Det gjennomføres i dag også industrifinaniserte kliniske studier i sykehusene og flere universitetssykehus har lagt til rette for uttesting av nytt medisinsk-teknisk utstyr i samarbeid med industrien. I legemiddelmeldingen har vi også lagt vekt på at kliniske studier gir mulighet for næringsutvikling i Norge.

Tilskuddet til forskning i helseforetakene er del av den helhetlige finansieringsmodellen for forskning i helseforetakene og består av basistilskudd og et øremerket, resultatbasert tilskudd til forskning. Det øremerkede tilskuddet tildeles basert på indikatorer for forskningsaktivitet i sykehusene, tilsvarende den resultatbaserte finansieringsordningen som er etablert for universiteter, høgskoler og institutter. Tilskuddet skal ”være et økonomisk bidrag og insentiv til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene”, jf. Prp. 1 S (2014-2015). Midlene fordeles av styrene i de regionale helseforetakene på bakgrunn av en samlet innstilling fra de regionale samarbeidsorganene mellom RHFene og universitets- og høgskolesektoren. De regionale helseforetakene har valgt å lyse ut midlene for å sikre kvalitet i forskningsprosjektene. I tillegg til å vurderes på kvalitet, vurderes søknadene etter antatt nytte for pasientbehandlingen og for deres innovasjonspotensial. Vilkårene for tildeling av det øremerkede tilskuddet til forskning i helseforetakene er at det skal benyttes til forskningsprosjekter og tildeles et helseforetak eller en privat institusjon som inngår i det nasjonale målesystemet for forskningsaktivitet i helseforetakene og til doktorgradsarbeider der mer enn 50 prosent av doktorgradsarbeidet er utført ved eller finansiert av helseforetaket. Dette er i tråd med føringer i statsbudsjettet og finansieringsmodellen for oppgaver tillagt RHFene. Dersom en bedrift eller gründer inngår i et forpliktende samarbeid med helseforetakene, eller private institusjoner som inngår i det nasjonale målesystemet for forskningsaktivitet, vil de kunne delta i forskningsvirksomhet som mottar finansiering gjennom det øremerkede tilskuddet til forskning i helseforetakene.

Denne regjeringen ønsker å legge til rette for økt samarbeid med industrien og grundere om forskning og innovasjon i helseforetakene. Samtidig er det viktig å hensynta at gjennomføring av klinisk forskning innebærer forskning på pasienter med bruk av helsepersonellressurser og tilgang på nødvendig infrastruktur. Det tilsier at det må være pasientens behov for behandling og tjenestens behov for økt kunnskap som må være styrende for prioritering av hvilke forsknings- og innovasjonsprosjekter som bør gjennomføres i sykehusene.