Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1487 (2014-2015)
Innlevert: 30.09.2015
Sendt: 30.09.2015
Besvart: 08.10.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Oljearbeidere som installerer subsea-moduler på norsk sokkel fra et fartøy omfattes i dag ikke av arbeidsmiljøloven.
Hvilke lov- eller forskriftsendringer må gjøres for at slikt arbeid skal omfattes av den norske arbeidsmiljøloven, herunder at Petroleumstilsynet er tilsynsmyndighet?

Begrunnelse

Arbeidet på norsk sokkel kjennetegnes av verdensledende standarder for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS), som er tydelig regulert gjennom arbeidsmiljøloven. Det virker nå som at teknologiutviklingen har forbigått formuleringene i lovverket. I en artikkel i Klassekampen 28. september 2015 kan en lese at oljearbeidere som installerer subsea-moduler på norsk sokkel fra et fartøy i dag ikke omfattes av arbeidsmiljøloven, og at det er utydelig hvilket tilsynsorgan som har ansvaret. Problemstillingen omfatter i særdeleshet fartøy med bekvemmelighetsflagg. Det er store likheter mot arbeidet som ble gjort av myndighetene når flyterigger inntok norsk sokkel. Etter en politisk prosess på slutten av 1980-tallet ble arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for disse. Lovendringen kom i 1992.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Det å gi arbeidsmiljøloven utvidet anvendelse for fartøy som opererer på sokkelen berører komplekse og sammensatte problemstillinger, både av juridisk og praktisk art.

Dagens regulering er blant annet begrunnet i et synspunkt om at skipsfart ikke skal vanskeliggjøres ved at skip undergis skiftende jurisdiksjon etter hvor de til enhver tid befinner seg. Dette er grunnlaget for det såkalte flaggstatsprinsippet, som altså innebærer at skip i utgangspunktet er underlagt flaggstatens jurisdiksjon. Norge er gjennom havrettskonvensjonen forpliktet til å anerkjenne dette prinsippet, og det er også et viktig prinsipp for Norge som sjøfartsnasjon. Alle begrensninger av prinsippet må derfor, blant annet, vurderes nøye opp mot våre folkerettslige forpliktelser.

Videre forstår jeg det slik at fartøyene det her er snakk om, såkalte flerbruksskip, ikke nødvendigvis er noen homogen gruppe, og at benevnelsen i seg selv heller ikke har noen rettslig betydning i dag. En eventuell utvidelse av arbeidsmiljølovens nedslagsfelt vil derfor uansett innebære avgrensingsutfordringer mot skip/mannskap som vil falle utenfor. Også av den grunn er det ikke mulig å svare presist på hvilke endringer som eventuelt måtte kreves.

Når det er sagt, synes jeg det er god grunn til å følge med på den utviklingen som nå tegnes. Det beskrives en situasjon hvor stadig mer arbeid på norsk sokkel utføres fra skip, og i mindre grad fra tradisjonelle petroleumsinnretninger. Jeg registrerer dessuten påstander som at det kan være utydelig hvilket reguleringsregime som gjelder og hvilket tilsynsorgan som har ansvaret. Jeg vil derfor be Petroleumstilsynet om en nærmere redegjørelse for disse spørsmål, herunder eventuelle avgrensingsproblemer eller "gråsoner" som eventuelt finnes i dagens regelverk, og hvilke utfordringer utviklingen måtte bringe, både faktisk og rettslig.