Skriftlig spørsmål fra Truls Wickholm (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:11 (2015-2016)
Innlevert: 02.10.2015
Sendt: 02.10.2015
Besvart: 09.10.2015 av utenriksminister Børge Brende

Truls Wickholm (A)

Spørsmål

Truls Wickholm (A): På spørsmål om Norge aktivt bør fraråde norsk næringsliv økonomisk samkvem som støtter opp om ulovlige bosettinger i de okkuperte palestinske områdene, svarte han 10. juni at vi må motvirke aktiviteter som støtter opp under disse bosettingene, og at om det bør lages en skriftlig anbefaling til norsk næringsliv som fraråder økonomisk samkvem med ulovlige bosettinger, er til vurdering.
Er det nå ministerens vurdering, lik min, at økonomisk samkvem støtter opp om disse bosettingene og norsk næringsliv bør rådes til å avstå?

Begrunnelse

Viser til ministerens svar 10. juni der han bekrefter at dette er til vurdering og antar at det ikke tar over tre måneder å vurdere dette.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen anser de israelske bosettingene på okkupert område som folkerettsstridige. Dette synet er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, deriblant resolusjon 465 og 471, og vurderinger fra den internasjonale domstolen i Haag.
For Norge innebærer dette både en forpliktelse til ikke selv å iverksette støttende tiltak, og til å motvirke aktiviteter som støtter opp under de ulovlige bosettingene.
Regjeringen vil arbeide for at alle relevante avtaler som inngås med Israel inneholder en klausul om at disse kun vil ha gyldighet for det territoriet som var internasjonal anerkjent og underlagt israelsk kontroll til og med 4. juni 1967. En slik avgrensning er i tråd med folkeretten, slik den kommer til uttrykk blant annet i sikkerhetsrådsresolusjon 242 (1967).
Den samme territorielle avgrensningen av staten Israel er også lagt til grunn for forståelsen av EFTAs frihandelsavtale med Israel. Dette betyr blant annet at varer som er produsert i bosettingene på okkupert område ikke skal tilstås preferensiell behandling. Videre vil EUs presiseringer av Israels territorium i EØS-relevant regelverk gjelde tilsvarende ved gjennomføring i norsk rett.
Regjeringen har i spørsmålet om fraråding fulgt samme linje som tidligere regjeringer. Dette spørsmålets kompleksitet tilsier at det må gjøres grundige vurderinger, noe som også kom til uttrykk under Stoltenberg II regjeringen, som hadde saken på sitt bord i flere år uten å konkludere. Dette er en sak som representanten derfor er kjent med inneholder så mange kompliserte elementer at den krever mer utredning før en kan konkludere.
For øvrig viser jeg til mine svar på skriftlig spørsmål nr. 1064 (2014/2015), nr. 953 (2013/2014) samt statsråd Helgesens svar på muntlig spørsmål om presiseringen av frihandelsavtalen med Israel den 4. juni 2014.