Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:22 (2015-2016)
Innlevert: 05.10.2015
Sendt: 05.10.2015
Besvart: 12.10.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Regjeringen vurderer å redusere kvinners rett til restituering i barselsfasen, gjennom å redusere kvinners rett til fødselspermisjonen fra fjorten til ti uker etter fødselen.
Har statsråden vurdert om disse endringene samsvarer med målsettingene til ILOs mødrekonvensjon og de EØS-rettslige regler som Norge har forpliktet seg til å følge?

Begrunnelse

I Norge forløses nå nærmere ett av fire barn operativt, med keisersnitt, sugekopp eller tang. En stor prosent av barselkvinner plages av sår og sting, mange er blodfattige. Selv i vår del av verden er fødsel en stor belastning for kvinner flest. Etter fødselen er kvinner flest sårbare. Nedsatt stemningsleie og søvnunderskudd er vanlig. Den nye morens psyke gjennomgår store forandringer, ammingen skal etableres og kroppen restitueres. Tradisjonelt får kvinner verden over særlig omsorg i denne fasen. EU-domstolen argumenterer for en egen, separat barselpermisjon for kvinner.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Iflg. ILO-konvensjon nr. 183 om mødrevern fra 1952 skal kvinner ha rett til permisjon i minst 14 uker i forbindelse med fødsel. Det har lenge vært Norges vurdering at vi mer enn oppfyller ILO-konvensjonen når det gjelder mødres rett til permisjon. Regjeringen besluttet 25. september i år å ratifisere konvensjonen, bl.a. på bakgrunn av at vi nå oppfyller kravet om lønnet ammefri.
I rådsdirektiv nr. 92/85/EØF, svangerskapsdirektivet, fremgår det av art. 8 nr. 1 at arbeidstakere som nylig har født skal ha rett til fødselspermisjon i minst 14 sammenhengende uker som kan tas ut før og/eller etter fødsel. Svangerskapsdirektivet er implementert i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Norske myndigheter ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderte senest høsten 2009 at norsk rett er i samsvar med direktivet.
Frem til 1. juli 2013 var mor eksklusivt forbeholdt bare tre uker før fødsel og seks uker etter fødsel av foreldrepengeperioden. Far hadde derimot en fedrekvote på opp mot 12 uker på det meste, avhengig av når barnet var født.
Tredelingen av foreldrepengeperioden ble innført av den rødgrønne regjeringen med virkning fra 1. juli 2013. I Regjeringen Stoltenberg IIs forslag (Prop. 64 L (2011-2012)), var mødrekvoten og fedrekvoten på 12 uker hver. Ved innføringen var kvotene satt til 14 uker hver, i tillegg til en fellesperiode på 18 eller 28 uker avhengig av dekningsgrad. Poenget med tredelingen var å tydeliggjøre at mors eksklusive rett til foreldrepenger ikke var større enn fars eksklusive rett til det samme. Men innføringen av mødrekvoten betydde ikke at mor hadde rett til 14 sammenhengende uker med foreldrepenger etter fødsel; retten til sammenhengende uttak gjaldt bare de 6 ukene som mor etter arbeidsmiljøloven må ta ut rett etter fødsel. Forholdet til svangerskapsdirektivet ble heller ikke problematisert i forbindelse med innføring av mødrekvoten.
Mødrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker fra 1. juli 2014, mot en tilsvarende økning av fellesperioden. Regjeringen mener at foreldres valgfrihet er viktig når det gjelder uttak av opptjente foreldrepenger; vi ønsket derfor en lengre fellesperiode. Vi har tillit til at den enkelte familie fordeler stønadsperioden ut i fra hver av foreldrenes ønsker og behov. Jeg legger til grunn at mors helsetilstand og restitusjonsbehov etter fødsel vil være en selvsagt del av familiens vurdering.
Mødre har med dagens regelverk rett til inntil 3 uker med foreldrepenger før fødsel og ti uker mødrekvote etter fødsel. De 6 ukene som mor må ta direkte etter fødsel på bakgrunn av bestemmelsen i arbeidsmiljøloven er en del av mødrekvoten. I tillegg til kvotene til både mor og far kan foreldrene dele fellesperioden på 26 eller 36 uker (avhengig av dekningsgrad) slik de ønsker.
Fellesperioden er til fordeling mellom mor og far, men dersom far skal ta mer enn sin kvote stilles det krav til at mor er i aktivitet som jobb eller studier, eller at hun er syk/skadet og derfor helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet. Dette innebærer i realiteten at der mor ikke oppfyller aktivitetskravet, kan ikke far ta ut av fellesperioden.
I så å si alle tilfeller tar mor ut deler av fellesperioden i tillegg til sin egen kvote. I følge statistikk fra NAV tok kvinner ut hele 77 prosent av det totale antall foreldrepengedager som ble utbetalt i 2014.
Jeg er dermed ikke bekymret for at norske kvinner ikke får en tilstrekkelig restitusjonsperiode etter fødsel.