Skriftlig spørsmål fra Siri Engesæth (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:84 (2015-2016)
Innlevert: 20.10.2015
Sendt: 21.10.2015
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 29.10.2015 av næringsminister Monica Mæland

Siri Engesæth (V)

Spørsmål

Siri Engesæth (V): Norske aktører er ledende i å presse frem skipsfart i Arktis. Polarkoden er internasjonalt bindende regler for skip som opererer i polare farvann. Disse ble vedtatt av IMO, FNs maritime organisasjon, i november 2014, og vil tre i kraft i 2016.
Kan statsråden belyse hvordan regjeringen vil håndheve regelverket i Arktis, og er det satt i verk tiltak for å få til samarbeid med andre flaggstater for å overholde reglene?

Begrunnelse

Norske aktører er ledende i å presse frem skipsfart i Arktis. Skipene ledsages av isbrytere. Russlands president Putin har i Arktisk råd sagt at nordøstpassasjen er en av de aller største økonomiske mulighetene for Russland.

Vi er ikke i tvil om at klimaeffekten er reell. Vi må kutte CO2. Vi må også unngå direkte smelting. Sotlegging av Arktis medfører raskere smelting av isen og isbryting medfører en råk som tiltrekker seg varme. Råka er en ting, i tillegg kommer sotutslippene som er enorme. Disse kommer i tillegg til all soten som langtransporteres og som lander i de arktiske strøk. Alle har gått barbent på asfalt. Lys asfalt kan være kjølig selv på en stekende dag. Svart asfalt brenner beina.

Noen norske aktører har tatt til ordet for at Norge ikke må motarbeide trafikken. Det er ikke motarbeiding å bremse når skaden virkelig kan såre det sårbare miljøet - ikke bare ved lokale utslipp og hendelser, men regionalt og globalt ved ikkeopprettbar forsering av issmelting. Det vil bli skipstransport, men vi må gjøre det vi kan for å utsette tidspunktet for når isen endelig er smeltet.

Polarkoden er viktig for Norge som kyst- og flaggstat. Det er også viktig for kloden. Det er vurdert i Norges interesse at polarkoden etableres med klare sikkerhets- og miljøkrav som kommer i tillegg til andre konvensjonskrav. Koden skal sikre at skipenes design, utstyr og operasjon er egnet for seilas i polare farvann og at miljøhensyn adresseres på en riktig måte, men det stilles spørsmål både fra sjøfartsorganisasjonene, sjøoffiserene og andre forbund, miljø- og sikkerhetsorganisasjonene om dette er nok og om det vil kunne håndheves. Det er mye usikkerhet knyttet til om de ulike flaggstatene har kompetanse til å sjekke at rederiene håndhever regelverket, og om kravene vil følges opp globalt.

Når isen har smeltet og reglene er klare kan næringsvirksomhet basert på nordøstpassasjen ta seg opp. Men inntil da må vi holde hodet, og Arktis, kaldt og slutte å forsere klimaødeleggende trafikk.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det bemerkes at spørsmålet er overført fra Utenriksministeren til Næringsministeren som rett adressat for spørsmålet.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en bærekraftig utvikling av nordområdene, ved å balansere aktivitet i nord med miljøhensyn. Norge har råderett over store havområder og har en nøkkelposisjon i Arktis. Vi har derfor et særskilt ansvar som både flagg- og kyststat.

Frem til nå har det ikke eksistert regler som er særskilt tilpasset de spesielle forhold som råder i polare farvann. Norge har derfor vært pådriver for å få på plass særskilte globale kjøreregler for skipsfart i polare farvann. Polarkoden trer i kraft 1. januar 2017 og er en global milepæl i arbeidet for å sikre en bærekraftig skipsfart i polare farvann.

Det arbeides nasjonalt og internasjonalt for å sikre en effektiv implementering av polarkoden.

Polarkoden skal nå gjennomføres i norsk rett. Sjøfartsdirektoratet har igangsatt arbeidet, og et utkast til endring av forskrifter vil bli sendt på høring første halvår 2016, slik at forskriftsendringene kan fastsettes i god tid før polarkodens ikrafttredelse.

For Norge som flaggstat vil håndhevelsen blant annet skje gjennom behandling av sertifikatsøknader der Sjøfartsdirektoratet, eller et av våre anerkjente klasseselskaper, kontrollerer at krav til design, utstyr og prosedyrer er oppfylt, både på miljøsiden og sikkerhetssiden. Skipene vil også etter sertifisering være gjenstand for besiktelser. Sjøfartsdirektoratets inspektører utfører også uanmeldte tilsyn på norskflaggede skip for å kontrollere gyldighet av sertifikater og skipets tilstand utenom planlagte besiktelser.

For å sikre at fremmede skip tilfredsstiller eksisterende krav har havnestaten rett til å foreta havnestatskontroller. Sjøfartsdirektoratet er ansvarlig for gjennomføring av slike kontroller i norske havner. For å sikre en så harmonisert håndhevelse av regelverket som mulig har Norge initiert arbeid i det regionale havnestatsforum Paris MoU med å utarbeide felles retningslinjer for havnestatskontroll av skip som omfattes av Polarkoden.

For å sikre en harmonisert fortolkning av internasjonalt regelverk har Sjøfartsdirektoratet utstrakt kontakt med andre lands maritime administrasjoner. Dersom det oppdages behov for klargjøring av polarkoden vil Norge arbeide for å på plass en internasjonal fortolkning gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO.