Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:136 (2015-2016)
Innlevert: 30.10.2015
Sendt: 30.10.2015
Besvart: 06.11.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Vil likestillingsministeren bidra med finansiering til en ny undersøkelse om likestilling og livskvalitet tilsvarende den som ble presentert i stortingsmeldingen om mannen for snart ti år siden?

Begrunnelse

Undersøkelsen likestilling og livskvalitet ble publisert for snart ti år siden og ble senere gjennomført i 15 andre land. Ved sammenlikning av tallene med tilsvarende undersøkelse fra 1988, så vi store endringer i adferd og holdninger. En ny undersøkelse kan vise endringer og bidra til at norsk likestillingspolitikk blir kunnskapsbasert.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Regjeringens arbeid for likestilling mellom kvinner og menn

Norsk likestillingspolitikk skal være kunnskapsbasert. Det gjelder både i det daglige arbeidet og i de to siste store arbeidene levert på feltet, nemlig likestillingsmeldingen og høringsnotatet om én, felles likestillings- og diskrimineringslov.

Meld. St. 7 (2015-2016) Likestilling i praksis – like muligheter for kvinner og menn bygger på faktagrunnlaget og problembeskrivelsen i Likestillingsutvalgets utredninger, NOU 2011: 16 Struktur for likestilling og NOU 2012: 15 Politikk for likestilling. Tallmaterialet er oppdatert, men Skjeie-utredningens faktagrunnlag ligger til grunn også for denne regjeringens likestillingsmelding.

En sentral strategi for å gjennomføre en kunnskapsbasert likestillingspolitikk er å integrere likestillingsperspektivet i all politikkutforming både på sentralt, regionalt og lokalt nivå. For myndighetenes arbeid gjelder strategien om sektoransvar også for likestilling. Det betyr at hvert departement har ansvar for likestilling innen sine felt, noe som er tydelig i regjeringens stortingsmelding hvor fem fagområder er løftet særlig fram. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har et koordineringsansvar for likestillingspolitikken.

Regjeringen har også lagt vekt på å ha en god dialog med kvinne-, familie-, og likestillingspolitiske organisasjoner og fagmiljøer for å få deres faglige og politiske innspill på likestillingsområdet. Fagmiljøene har vært og er invitert inn til å gi bidrag til arbeidet med likestillingsmeldingen og meldingen om familiepolitikken, som vil bli lagt fram neste år.

Regjeringen drøfter også likestillingsspørsmål jevnlig med partene i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet har vært inkludert i prosessen rundt både felles likestillings- og diskrimineringslov og likestillingsmeldingen.

Som ett særlig viktig bidrag til en kunnskapsbasert likestillingspolitikk har vi finansiert CORE – kjernemiljøet for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning. CORE har levert og har flere arbeider på gang som bidrar til kunnskap om likestilling og livskvalitet.

I 2013 fikk Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i oppdrag fra BLD å utvikle et system for dokumentasjon av levekår for personer med nedsatt funksjonsevne. Oppdraget er utvidet også til å etablere separate indikatorsystemer på levekår/likestilling for kvinner og menn.

På kjønnslikestillingsfeltet skal det utvikles nasjonale indikatorer som gir en god oversikt over likestillingssituasjonen i Norge. Indikatorene vil bidra til å synliggjøre likestillingsutfordringer mellom kjønnene, følge med på utviklingen over tid og være en ressurs i internasjonal rapportering. Indikatorene er et viktig satsingsområde og skal være et kunnskapsbasert verktøy i arbeidet for å fremme kjønnslikestilling.

Arbeidet med å utvikle indikatorer består av å identifisere, samle inn, systematisere og formidle relevant statistikk om likestilling mellom kvinner og menn. Det finnes mye kunnskap på feltet, men den er spredt og ikke godt nok utnyttet. Denne kunnskapen skal systematiseres og formidles på en brukervennlig måte.

De valgte indikatorene vil etter planen publiseres i løpet av 2016. Målgruppen for indikatorene vil være fagpersoner og beslutningstakere i offentlig sektor, politikere og interesseorganisasjoner.

BLD har over år også finansiert utviklingen av likestillingsstatistikk som Statistisk Sentralbyrå (SSB) har stått for. Formålet har vært å styrke og utvikle likestillingsperspektivet i statistikkproduksjon, presentasjon og formidling i SSB. I tillegg sikrer koordinatorstillingen et kontaktpunkt innad i SSB og ut mot brukerne av statistikk på likestillingsfeltet. Koordinatoren i SSB har også aktivt bidratt inn i arbeidet med å utvikle indikatorer (se over).

I denne sammenheng er det også på sin plass å minne om SSBs tidsbrukundersøkelse. Hvert tiår siden 1971 (1971, 1980, 1990, 2000 og 2010) redegjør denne undersøkelsen for daglig tidsbruk på ulike gjøremål for alle i alderen 9-79 år. Perioden sett under ett kan se at andelen kvinner som utfører inntekstgivende arbeid har økt. Vi ser også at likestillingen i hjemmet har økt ved at kvinners tidsbruk på husholdsarbeid er redusert med over to timer, mens menns tidsbruk på husholdsarbeid har økt med omtrent tre kvarter (fra 1971 til 2010).

Det foreligger for tiden ikke konkrete planer om å igangsette et større forskningsprosjekt om likestilling og livskvalitet utover de innsatser som jeg nå har omtalt. Jeg er likevel trygg på at regjeringens samlede innsats bidrar til et solid kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og innsats både nasjonalt og internasjonalt.