Torstein Tvedt Solberg (A): Stortingsflertallet var i Innst. 296 S (2014-2015) tydelig på at «Norge må spille en aktiv rolle som pådriver i det internasjonale arbeidet mot spredning av atomvåpen og arbeide langsiktig for et forbud mot slike våpen.»
Hvordan mener utenriksministeren at det er mulig å arbeide langsiktig for et forbud uten å støtte det arbeidet som ICAN og lignende organisasjoner gjør?
Begrunnelse
Utenriksdepartementet har avslått samtlige søknader innkommet i 2015 fra sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider globalt for å forby atomvåpen og opplyse om den risiko de utsetter oss for. Blant organisasjonene som har fått avslag er International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), som ble nevnt som en av favorittene til Nobels Fredspris i 2015, og Norsk Folkehjelp. Disse, og flere lignende organisasjoner, har vært hatt en nøkkelrolle i de siste årenes arbeid for å fremme det humanitære perspektiv på atomvåpen. Eksempelvis gjennom bidrag til at det humanitære initiativet som den rødgrønne regjeringen startet, inkludert Oslo-konferansen i 2013, har blitt så vellykket. Beslutningen fra regjeringen om å avslutte den mangeårige støtten får alvorlige konsekvenser for ICANs evne til å fortsette sitt viktige arbeid. Beslutningen svekker også Norges aktiv rolle som pådriver i det internasjonale arbeidet mot spredning av atomvåpen. Regjeringens avslag til ICAN og de andre organisasjonene gjør det enda tydeligere at regjeringen har gjennomført et linjeskift i norsk atomvåpenpolitikk.