Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:278 (2015-2016)
Innlevert: 30.11.2015
Sendt: 30.11.2015
Besvart: 08.12.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hvilke mandat har en tilsynsfører oppnevnt av barnevernet og kan en tilsynsfører bryte et samvær mellom barn og foreldre, når de ser at samværet ikke er til barnas beste?

Begrunnelse

I 2010 kom en rapport som heter "Jeg husker ikke navnet hennes en gang."

Rapporten handlet om hvordan barn som bor i fosterhjem har opplevd sine tilsynsførere. Mange barn bor i fosterhjem, og alle barn skal fra plasseringstidspunktet og frem til de er 18 år ha tilsyn. Formålet med tilsynsfører er å føre kontroll med om barnet får tilfredsstillende omsorg og at de forutsetninger som er lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Tilsyn fra en uavhengig tilsynsfører kommer i tillegg til den kontroll den kommunale barnevernstjenesten selv skal føre. Dette er i tråd med FNs barnekonvensjons artikkel 25 om at barn og unge som er plassert utenfor foreldrehjemmet har etter vedtak av offentlig myndighet krav på oppfølging og tilsyn.

Ikke alle har tilsynsførere, og noen av dem som har forteller gjennom rapporten at dette praktiseres ulikt og med store variasjoner.

I noen tilfeller kommer tilsynsfører til fosterhjemmet, andre ganger gjør tilsynsfører ting sammen med fosterbarn alene, eller at tilsynsfører er med når barnet skal møte en av foreldrene som kun har samværsrett med barnet under tilsyn.

Når tilsynsfører skal være sammen med barn som møter sine biologiske foreldre så vet ikke alltid tilsynsfører hvilke mandat de har som tilsynsfører.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: På bakgrunn av spørsmålet og tilhørende begrunnelse, legger jeg til grunn at spørsmålet både omfatter tilsyn med barn i fosterhjem og tilsyn under samvær.

Tilsyn med barn i fosterhjem

Hovedformålet med tilsyn med barn i fosterhjem er å føre kontroll med at det enkelte barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet, jf. barnevernloven § 4-22. I 2013 vedtok Stortinget endringer i måten tilsynet er organisert. Før lovendringen var det barneverntjenesten i fosterhjemskommunen som hadde ansvar for tilsynet, herunder ansvar for å oppnevne tilsynsfører for det enkelte barn. Ved lovendringen ble ansvaret for å føre tilsyn overført fra den kommunale barneverntjenesten til kommunen som sådan. Samtidig ble kommunene gitt større frihet til selv å velge hvordan tilsynet skal gjennomføres og organiseres, men også et mer helhetlig ansvar for tilsynet. Dette innebærer at begrepet "tilsynsfører" ikke lenger benyttes i barnevernloven.

Samtidig med lovendringen ble det også gjort endringer i fosterhjemsforskriften (FOR-2003-12-18-1659 Forskrift om fosterhjem). Forskriften ble revidert og oppdatert som følge av lovendringen i § 4-22.

Kommunens tilsynsansvar er nærmere regulert i § 8 i forskriften. Blant annet går det klart frem av bestemmelsen at den kommunen der fosterhjemmet ligger skal føre tilsyn med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp.

Videre går det frem at kommunen skal gi tilsynsoppgaver til personer som er egnet til å utføre oppgaven, og at det skal legges vekt på å gi tilsynsoppgaver til personer som kan utføre oppgaven over tid. Kommunen skal sikre at den som fører tilsyn har en tilstrekkelig uavhengig funksjon overfor barneverntjenesten og fosterforeldrene. Kommunen skal også tilstrebe at tilsynspersonen har samme kulturelle eller språklige tilhørighet som barnet eller besitter kompetanse i minoritetsbarns eget språk eller kultur.

Kommunen skal gi tilsynspersonene nødvendig opplæring og veiledning. Opplæringen skal blant annet omfatte rammene for barneverntjenestens ansvar for barnet, tilsynsfunksjonen, samtaler med barn, kunnskap om omsorgssvikt, rapportskriving og barnets rettigheter.

Videre skal både barnet og fosterforeldrene informeres om kommunens ansvar for tilsynet og hvem som skal føre tilsyn med barnet. Barnet skal informeres om at det når som helst kan ta opp eventuelle problemer i fosterhjemmet eller i forholdet til barneverntjenesten.

Forskriften har også en egen bestemmelse om gjennomføring av tilsyn og rapportering, jf. § 9.

Det går blant annet frem av bestemmelsen at tilsyn skal gjennomføres så ofte som nødvendig, og som hovedregel minst 4 ganger pr. år. Det er også presisert at den som utfører tilsynet skal ta kontakt med det enkelte barn, at barns rett til å bli hørt skal bli ivaretatt og at det skal legges til rette for samtale med barnet uten at fosterforeldrene er til stede.

Bestemmelsen presiserer også at det skal utarbeides en rapport etter hvert tilsyn, og nærmere regler om hvordan innholdet i rapporten skal følges opp både av barneverntjenesten i fosterhjemskommunen og i omsorgskommunen.

Tilsyn under samvær

Barn og foreldre har i utgangspunktet en gjensidig rett til samvær med hverandre, jf. barnevernloven § 4-19. I forbindelse med fastsetting av samværet, kan fylkesnemnda også vedta at samværet skal skje under tilsyn, og eventuelt fastsette rammene for tilsynet.

Formålet med tilsyn under samvær er å avverge at barnet kan blir utsatt for skade eller fare i forbindelse med samværet. Tilsyn er et kontrolltiltak som innebærer en adgang til å gripe inn dersom det oppstår et behov for å beskytte barnet. Tilsynet må derfor ivaretas av en person som er ansatt i, eller engasjert av barneverntjenesten. Hvordan barneverntjenesten skal gripe inn, må vurderes ut fra forholdene i det enkelte tilfellet. Noen ganger kan det være tilstrekkelig å veilede foreldrene under samværet, men det kan også oppstå situasjoner som gjør det nødvendig for barneverntjenesten å avbryte samværet.

Jeg forventer at barneverntjenesten i etterkant av samværet dokumenterer sine barnevernfaglige vurderinger. Dersom det er grunn til det må barneverntjenesten også vurdere om det er behov for å fremme en ny sak for fylkesnemnda om omfang av samvær.