Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:283 (2015-2016)
Innlevert: 01.12.2015
Sendt: 02.12.2015
Besvart: 08.12.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Arve Kambe fra Høyre, sier i en nettsak på NRK Rogaland 30.11 at han vil jobbe for at regjeringen endrer regelverket slik at en kan ta opplæring mens en går på dagpenger.
Når vil regjeringen gjennomføre en slik endring av regelverket?

Begrunnelse

NRK Rogaland forteller historien til en arbeidsledig skipselektriker som mistet jobben i sommer. Nå blir han nekta dagpenger av Nav fordi han studerer på deltid, og studiet regnet som et dagstudie. Arbeiderpartiet har lenge tatt til ordet for å endre dette regelverket, slik at en kan ta opplæring mens en går på dagpenger. Studiet er et samarbeid mellom Høgskolen Stord/Haugesund og Universitetet i Stavanger, og kalles Y-veien. Studiet er spesielt tilrettelagt for personer med fagbrev og som er i arbeid. Studiet utgjør seks timer pr. uke fordelt på to dager, og er ifølge Høgskolen Stord/Haugesund et deltidsstudium på 40 prosent.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Formålet med dagpengeordningen er å kompensere for tapt arbeidsinntaket samtidig som dagpengemottakeren skal være reell arbeidssøker og disponibel for arbeidsmarkedet.

Hovedregelen er at personer som er under utdanning eller opplæring ikke har rett til dagpenger. Begrunnelsen for dette er at de i utgangspunktet ikke kan anses som reelle arbeidssøkere eller fullt ut disponible for arbeidsmarkedet så lenge de er under utdanning. Dagpenger har dessuten som formål å erstatte tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsløshet; ikke å finansiere ordinær utdanning.

Det er gjort enkelte mindre unntak fra hovedregelen, blant annet for opplæring i form av arbeidsmarkedstiltak eller visse typer kortvarige utdannelsesløp, og for opplæring som er tilpasset fullt arbeid. Unntakene imøtekommer behovet for en arbeidsmarkedsmessig begrunnet utdanning og læring, men fordi trygden ikke er ment å skulle finansiere lengre utdanningsløp, er unntakene begrenset. Et av unntakene innebærer at arbeidsledige fra fulltidsarbeid på visse vilkår kan få dagpenger og fortsette utdanningen/opplæringen uten krav om redusert studieprogresjon i inntil seks måneder, dersom utdanningen eller opplæringen var påbegynt senest seks måneder før arbeidsledigheten inntrådte. Fra 1. oktober fikk også helt og delvis permitterte denne muligheten.

En forutsetning for samtlige unntak er at vedkommende er villig til å avbryte utdanningen ved tilbud om arbeid. Dette henger sammen med at dagpengene er en ytelse ved arbeidsledighet, ikke en ytelse som skal finansiere utdanning.

Som følge av økning i arbeidsledigheten og i antall permitteringer ser jeg at det kan være grunn til å vurdere ytterligere unntaksbestemmelser, og gi rom for større fleksibilitet i gjeldende regelverk. På bakgrunn av dette har departementet bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet komme med innspill til endringer i regelverket. Forslagene er nå til vurdering i departementet.