Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:401 (2015-2016)
Innlevert: 07.01.2016
Sendt: 07.01.2016
Besvart: 14.01.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): En av følgene av uførereformen som trådte i kraft 1. januar 2015 var at skattesatsen på uføretrygd ble økt, fordi uføretrygd og lønn skal beskattes likt. Brutto uføreytelse fra folketrygden økte derfor for å kompensere for den økte skatten. Økt skatt ville også ha en effekt på utbetalinger fra eventuelle tjenestepensjonsordninger.
Har statsråden noen oversikt over hva slags effekt økt skattlegging av uføretrygd har hatt for kjøpekraften til uføre som mottar uføreytelser fra private tjenestepensjonsordninger?

Begrunnelse

Det er gjort endringer i uføreytelsene fra offentlige tjenestepensjonsordninger for at ikke ansatte i offentlig sektor skulle komme dårligere ut som følge av økt beskatning. I stortingsbehandlingen av uførereformen ble det påpekt at også mottakere av private tjenestepensjonsordninger kunne oppleve å bli rammet av de nye skattereglene.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Ny uføretrygd fra folketrygden og ny uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene ble innført fra 1. januar 2015. De nye beregningsreglene gjelder bare for de som ble uføre fra og med 2015. Lovbestemmelsene om ny uførepensjon i de private tjenestepensjonsordningene trådte i kraft 1. januar 2016. Arbeidsgiverforetakene er gitt en frist på ett år til å tilpasse uføredekningen i pensjonsordningen sin til det nye regelverket. Personer som blir uføre før dette vil få beregnet uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen etter de gamle reglene, uavhengig av endringene i folketrygden og i skattereglene, og på samme måte som personer med uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning som ble uføre før 2015.

Personer som ved utgangen av 2014 hadde uførepensjon fra offentlige eller private tjenestepensjonsordninger i tillegg til folketrygdens uførepensjon har fått slik uførepensjon videreført inn i 2015 på samme nivå som tidligere. Fra og med 2015 er alle uføreytelser, også uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger, skattlagt etter samme regler som lønnsinntekt.

Personer som mottok uførepensjon fra folketrygden ved inngangen til 2015, har fått omregnet sin uførepensjon fra folketrygden til ny uføretrygd på en slik måte at ytelsen før skatt er økt så mye at ytelsen etter skatt er uendret, gitt at den uføre ikke har andre inntekter enn uføreytelsen fra folketrygden og kun har standard fradrag.

Personer som har hatt andre inntekter ved siden av folketrygdens uførepensjon, for eksempel uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning, og/eller andre fradrag, har kunnet få en noe høyere eller lavere inntekt etter skatt som følge av at uføretrygden blir skattlagt som lønn. Fram til 2015 hadde imidlertid uføre med minst 2/3 uføregrad rett til å få beregnet skatten etter den såkalte skattebegrensningsregelen, hvis dette ga lavere skatt enn med de ordinære reglene. Skatt med skattebegrensning ble beregnet som 55 prosent av den samlede inntekten som oversteg summen av skattefri nettoinntekt og minstefradrag. Marginalskatten på inntekter utover folketrygdens uførepensjon og effekten av fradrag varierte derfor som følge av skatte-begrensningsregelen mellom 0 og 55 prosent. Den samlede effekten av å ha inntekter utover folketrygdytelsen og/eller andre fradrag avhenger av nivået på folketrygdytelsen, nivået på andre inntekter, nivået på fradragene og også sammensetningen av ulike inntekter og fradrag. Dette gjelder også i tilfeller der inntekten utover folketrygden uføreytelse er en uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger. Det er ikke foretatt beregninger som analyserer betydningen av uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger isolert sett.

I tillegg til effekten av skattebegrensningsregelen, påvirkes skattleggingen av uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene av at også uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger skattlegges som lønnsinntekt. I praksis innebærer det at satsen for trygdeavgift er høyere enn før, men også at minstefradraget, både sats og øvre grense, er høyere enn før. Trygdeavgiftssatsen på uførepensjoner før 2015 hadde imidlertid bare betydning for uføre som ble skattlagt etter ordinære skatteregler for uføre, ikke for uføre skattlagt etter skattebegrensningsregelen. Det er dermed ikke slik at de nye skattereglene for uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger nødvendigvis medfører hardere beskatning enn de gamle skattereglene. For mange som tidligere ble beskattet etter skattebegrensningsregelen vil inntekt etter skatt gå opp når folketrygdytelsen økes og tjenestepensjonen er uforandret ettersom marginalskatten (skatt på inntekt utover uføreytelsen fra folketrygden) har gått ned i det nye skattesystemet. I Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013 (kapittel 4) ble konsekvensene for dagens uførepensjonister som mottar uførepensjon fra folketrygden og en tjenestepensjonsordning, særlig vurdert.

For mange uføre som har en uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning i tillegg til uføreytelsen fra folketrygden, kan skattetrekket for tjenestepensjonen på skattekortet framstå som høyt. Forskuddstrekk for uføretrygd fra folketrygden vil som hovedregel skje ved tabelltrekk, mens det blir prosenttrekk på eventuelle biinntekter. Skatteprosenten vil være da være høyere på biinntekten. Endringen av fordeling av skattetrekket mellom folketrygdytelsen og tjenestepensjonsytelsen innebærer at et økt skattetrekk på tjenestepensjonen ikke nødvendigvis betyr at samlet inntekt etter skatt går ned. Det er derfor viktig å se trekket på folketrygdytelsen og tjenestepensjonsytelsen i sammenheng.

En annen konsekvens av at forskuddstrekket for uføreytelsen nå følger reglene for lønn og ikke pensjon, er at forskuddstrekket fordeles over 10,5 måneder og ikke 11 måneder som tidligere. Det trekkes ikke skatt i juni og bare halv skatt i desember, og dermed blir trekkprosenten noe høyere de andre månedene for å kompensere for det.

Jeg viser videre til omtalen i Prop. 1 S (2015–2016) Arbeids- og sosialdepartementet om anslag på effekter av uførereformen under Resultatområde 2, hovedmål 2. Der framgår det at det anslås at om lag 60 prosent av uførepensjonistene som ble overført til nytt regelverk har fått en økning i nettoinntekt etter omleggingen, mens 40 prosent har fått en nedgang. Et klart flertall av de som taper mer enn 4 000 kroner årlig hadde tidligere skattebegrensning og renteutgifter, og omfattes dermed av den vedtatte overgangsordningen i skattereglene. Det er anslått at om lag 39 000 uføre vil få skattefradrag etter overgangsordningen.

Det er anslått at om lag 19 000 uføre vil tape mer enn 4000 kroner, men likevel ikke omfattes av overgangsordningen. Mange i denne gruppen har en uførepensjon fra en tjenestepensjons-ordning og får redusert inntekt etter skatt som følge av høyere trygdeavgiftssats enn tidligere. Som nevnt er dette effekter som det ble redegjort for i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013 (kapittel 4). Det er nivået på samlet uførepensjon og fordelingen mellom folketrygd og tjenestepensjon, i tillegg til eventuelle inntekter og andre fradrag, som er avgjørende for om omleggingen av skattereglene innebærer at inntekt etter skatt øker eller reduseres. Om tjenestepensjonen kommer fra en offentlig eller privat tjenestepensjonsordning har i denne sammenheng ingen betydning og det er av den grunn ikke skilt mellom private eller offentlige tjenestepensjoner.