Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:430 (2015-2016)
Innlevert: 14.01.2016
Sendt: 14.01.2016
Besvart: 28.01.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle som jobber innen lokal, regional eller universitetssykehus, samt alle i kommunehelsetjenesten får tilgang til de samme internasjonale medisinsk-faglige tidsskrifter, for å sikre ny kunnskap og faglig oppdatering?

Begrunnelse

Nasjonalt Kunnskapssenter har på vegne av hele Norge ansvar for Helsebiblioteket. Til og med 2015 har alt norsk helsepersonell fra regionsykehus, universitetssykehus, kommunehelsetjeneste og legevakt hatt full tilgang til de internasjonale medisinske fagtidsskriftene, inkludert slike som Lancet, BMJ, Circulation og flere.
01.01.2016 ble Kunnskapssenteret en del av Folkehelseinstituttet. Noe av det første som skjer er at Helsebiblioteket må si opp nasjonale abonnementer pga. dollarkursen. Det betyr at universitet og regionsykehus får tilgang til hele verdens kunnskap, mens lokalsykehus og kommunehelsetjenesten ikke har råd til dette. Summen som betales totalt i Norge blir større, men antall som får tilgang til kunnskapen blir færre.
Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket har vært en nasjonal ressurs for hele helsetjenesten, og som til en lav kostnad har kommet alle pasienter og helsepersonell til gode. Nå er Norge kommet tilbake til gammel ordning, hvor det enkelte sykehus avgjør tilgang til kunnskap. Dette vil for mange av de små lokalsykehusene da være en umulighet pga. kostnad. Også hele kommunehelsetjenesten, i allefall de mindre kommunene mister hele tilgangen til internasjonal medisinsk-faglige tidsskrifter, noe som er viktig for oppdatering og ny kunnskap.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsebiblioteket abonnerer på anerkjente norske og internasjonale kunnskapskilder som oppslagsverk, databaser og tidsskrifter på vegne av hele helsetjenesten. Abonnementsavtalene med utenlandske forlag og leverandører inngås i dollar, euro eller britiske pund. Den brå og kraftige svekkelsen av den norske kronen mot disse valutaene har de siste par årene ført til en betydelig økning i avtalekostnadene. I løpet av kort tid har svekkelsen av den norske kronen, blant annet opp mot amerikanske dollar, blitt hele 40 pst. dyrere. Dette har ført til en betydelig merkostnad. I 2014 kostet Helsebibliotekets innhold totalt om lag 42 mill. kroner, i 2015 hadde prisen for det samme innholdet økt til over 48 millioner, og i 2016 ligger totalkostnaden an til å ende på drøyt 54 mill. kroner. Til tross for innsparinger på andre områder, har dette medført at Helsebiblioteket, nå en del av Folkehelseinstituttet, ikke har kunnet fornye to sentrale tidsskriftavtaler som omfatter om lag 150 tidsskrifttitler for 2016.
CRIStin, Current Research Information System in Norway, er etablert på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet for å sikre nasjonal samordning av og tilgang til forskningsinformasjon for henholdsvis universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og de regionale helseforetakene. CRIStin har som en av sine oppgaver å forhandle lisensavtaler på vegne av forskningsinstitusjonene for å sikre forskere fra alle forskningsutførende sektorer tilgang til elektroniske tidsskrifter, databaser og e-bøker. Jeg er kjent med at disse også opplever samme utfordring knyttet til økte kostnader for lisensavtaler.
Jeg er enig med representanten i at dette er en uheldig situasjon. Regjeringens langsiktige mål er at offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig for alle, med en publiseringsmodell basert på åpen tilgang (open access) i stedet for dagens abonnementsbaserte system. I tråd med dette har Kunnskapsdepartementet denne måneden (21.01.2016) nedsatt en arbeidsgruppe, som skal bidra i arbeidet med utforming av nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater. Her deltar også flere representanter fra helsesektoren.
Helsepersonell og forskningsinstitusjoner har behov for tilgang på oppdatert forskning gjennom norske og internasjonale tidsskrifter. Gitt dagens situasjon, er det viktig med nasjonal samordning ved inngåelse av lisensavtaler for å sikre rask og likeverdig tilgang til forskningsdokumentasjon til ulike formål. Jeg er kjent med at Folkehelseinstituttet, som ansvarlig institusjon for Helsebiblioteket, vil invitere de regionale helseforetakene til dialog om eventuell samfinansiering av nasjonale lisensavtaler. Jeg er kjent med at flere sykehus og andre helseforskningsinstitusjoner også har inngått lisensavtaler gjennom CRIStin, det er derfor viktig at også CRIStin trekkes inn i den videre dialogen for å gi best mulig nasjonal ressursutnyttelse.