Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:490 (2015-2016)
Innlevert: 25.01.2016
Sendt: 26.01.2016
Besvart: 02.02.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Personer uten varig oppholdstillatelse i Russland som returneres fra Norge og som har et reelt beskyttelsesbehov, vil være avhengig av det russiske asylinstituttet. Det vises til begrunnelse vedlagt for informasjon jeg har fått om de reelle situasjoner for slike saker i Russland. Videre vises det til lovendringen i Russland, som åpner for tilsidesettelse av EMD-dommen.
Kan det bes om en konkret juridisk vurdering av denne endringen og en avkreftelse eller bekreftelse på de opplysninger som følger vedlagt?

Begrunnelse

Personer uten varig oppholdstillatelse i Russland som returneres fra Norge, vil være avhengig av det russiske asylinstituttet. På bakgrunn av tilgjengelig landinformasjon er det grunn til bekymring over manglende tilgang til det russiske asylinstituttet, og at det ikke har tilstrekkelig rettssikkerhet som ivaretar grunnleggende rettigheter for mennesker med rett til beskyttelse.

Den norske utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, Landinfo, uttaler klart i sin egen respons om Russland sitt asylsystem og rettigheter for asylsøkere fra november 2015 at Russland er preget av et utilfredsstillende asylsystem og gir begrensede rettigheter til asylsøkere.

Senest 15. oktober i fjor ble Russland dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for å ikke gi syriske asylsøkere tilgang til asylinstituttet. I saken L.M. and Others v. Russia slår EMD fast at syriske flyktninger som prøvde å fremme en søknad om asyl i Russland, ikke fikk tilgang til asylprosedyren. I stedet for å få asylsøknaden behandlet, fikk de et utvisningsvedtak og ble fengslet med sikte på uttransport tilbake til Syria. I dommen konkluderte EMD med at en utvisning til Syria, ville stride med EMK artikkel 2 og/eller 3.

Europasjef Vincent Cochetel hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sier til NTB januar 2016 (gjengitt i Klassekampen 20.01.16):

«Asylinstituttet fungerer ikke i Russland. Det har store svakheter. De har betydelige problemer med å håndtere mennesker som faktisk trenger beskyttelse.

I UNHCR sin rapport av 11. juli 2014 dokumenterer de 12 saker hvor retur til Syria faktisk har skjedd. Etter 2014 har Russland fortsatt å gi avslag på asylsøknader til syriske borgere. Statistikk fra Landinfo som er hentet fra russiske myndigheter viser at kun 333 personer fikk midlertidig asyl det første halvåret av 2015. Ingen har fått politisk asyl. Til sammen søkte 688. Avslagsprosenten er således stor, og det er alvorlig grunn til bekymring over at syriske asylsøkere som blir sendt tilbake til Russland ikke får beskyttelse der.

Europarådet har også kritisert Russlands asylforvaltning i mars 2014. I kritikken påpekes det at flere personer (minst 34) har forsvunnet fra Russland etter at EMD grep inn og stanset tvangsreturer på grunn av fare for brudd på EMK art. 3.

Det er videre viktig å se hen til at President Vladimir Putin signerte en ny lov i desember 2015 som åpner for at Russland kan se bort fra internasjonale avgjørelser hva angår menneskerettigheter. I henhold til den nye loven kan konstitusjonsdomstolen i Russland velge om de vil etterfølge dommer avsagt av internasjonale menneskerettighetsdomstoler eller ikke. Russisk domstol kan således tilsidesette avgjørelser tatt av EMD. Dette har direkte betydning for EMD-dommen fattet 15. oktober 2015. Den nye loven innebærer at norske myndigheter ikke med sikkerhet kan vite at Russland ikke vil deportere syrere tilbake til Syria, i og med at russiske domstoler kan velge å tilsidesette EMD-dommen fra oktober, og eventuelle fremtidige dommer fra EMD.

Loven er basert på en avgjørelse fra Russlands konstitusjonelle domstol fra juli 2015 der domstolen konkluderte med at «judgments of the European Court of Human Rights cannot be implemented if they contradict Russia’s constitution.»

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Etter endringen i utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d (som trådte i kraft 20. november 2015) er det ikke lenger et vilkår for å nekte å ta en asylsøknad til realitetsbehandling i Norge, at søkeren kan få søknaden om asyl behandlet i et trygt tredjeland. I Prop. 16 L (2015–2016) punkt 5.3 vises det til at nevnte vilkår går lenger enn hva som følger av Norges forpliktelser etter folkeretten, og derfor ble det foreslått fjernet. Det sentrale vilkåret for å kunne sende noen ut av landet – og som fortsatt fremgår av lovens § 32 – er at vedkommende ikke risikerer å bli utsatt for behandling i strid med Grunnloven eller våre folkerettslige forpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3, eller å bli sendt videre til et land der vedkommende risikerer slik behandling. Dette kan imidlertid ivaretas uten at personen formelt får status som flyktning.

Når det gjelder informasjon om det russiske asylsystemet og tilgang til asylprosedyrer i Russland, viser jeg til Landinfos respons av 16. november 2015. Her fremkommer det blant annet at Russland har et tilgjengelig asylsystem, selv om det kan være vanskelig å få levert søknad og det kan ta tid. For øvrig mener jeg at det ikke blir helt korrekt å lese avslagsprosenten for syrere første halvår 2015 ut av tabellen gjengitt i Landinfos respons, da den kun viser antall søknader og antall innvilgelser i en gitt periode, og det vil ikke nødvendigvis dreie seg om de samme sakene. Ytterligere spørsmål vedrørende Landinfos rapporter bør imidlertid rettes til Landinfo.

Representanten Andersen viser også til en ny russisk lov fra desember 2015 vedrørende Russlands forpliktelser til å etterleve dommer avsagt av Den europeiske menneske-rettsdomstol (EMD). Det er foreløpig for tidlig å si med sikkerhet hva denne loven vil innebære i praksis. Dommen fra EMD i saken «L.M. and others v Russia», som representanten Andersen viser til i begrunnelsen for sitt spørsmål, er etter det jeg forstår ikke endelig, da saken er anmodet overført til behandling i EMDs storkammer.

Jeg vil avslutningsvis bemerke at vurderingen av Russland som trygt tredjeland bygger på den landinformasjon som til enhver tid er tilgjengelig. I denne forbindelse vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg for kort tid siden ble gjort kjent med at UNHCR skal ha opplysninger om to–tre tilfeller av retur fra Russland til Syria i 2015. I møte 27. januar 2015 med UNHCRs regionale representant til Nord-Europa, Pia Prytz Phiri, opplyste hun at UNHCR om kort tid vil oversende en rapport hvor de blant annet vil omtale dette nærmere. Jeg kan forsikre representanten Andersen om at dersom det i denne rapporten eller via andre kilder fremkommer nye opplysninger av betydning for praktiseringen av instruks GI-13/2015 vil Justis- og beredskapsdepartementet raskt ta stilling til dette.