Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:498 (2015-2016)
Innlevert: 27.01.2016
Sendt: 28.01.2016
Besvart: 05.02.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Kan statsråden gi en oversikt over omfordeling på kommunenivå av et gradert basiskriterium som beskrevet i regjeringens høringsnotat av 16.desember 2015, med grenseverdier på hhv. 13,3 km, 16,5 km og 25,4 km, der frigjorte midler fra basiskriteriet tilbakeføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet og fordeles etter foreslåtte nye kostnadsnøkler?

Begrunnelse

Regjeringen har sendt ut på høring forslag til endringer i det kommunale inntektssystemet uten at endringene synliggjøres for den enkelte kommune. Det betyr at innbyggerne som skal ta stilling til eventuell kommunesammenslåing, ikke fullt ut kjenner de økonomiske konsekvensene av det valget de skal ta. Det kommer i tillegg til at innbyggerne ikke vet hvilke velferdsoppgaver kommunene skal ha ansvaret for framover. Usikkerhet rundt både økonomi og oppgaver, setter kommunene i en vanskelig situasjon når de skal ta med sine innbyggere på råd om sammenslåing av kommuner.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I høringsnotatet om nytt inntektssystem foreslås det endringer som sikrer gode velferdstjenester i kommuner i hele landet, samtidig som man fjerner hindringer for kommunesammenslåing og gjør inntektssystemet mer rettferdig.

Et viktig tema som drøftes i høringsnotatet er dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon, og i hvilken grad kommuner skal kompenseres fullt ut for denne typen kostnader. Smådriftsulemper på tjenestenivå, for eksempel på skolesektoren, vil fortsatt bli behandlet som en ufrivillig kostnad, og bli kompensert fullt ut gjennom bosettingskriteriene i kostnadsnøkkelen. Smådriftsulemper på kommunenivå er derimot av en annen karakter, og er ikke fullt ut ufrivillige for alle kommuner. Basistilskuddet, som i hovedsak skal dekke smådriftsulemper til administrasjon, tildeles i dag med et likt beløp per kommune, uavhengig av antall innbyggere. Dagens utforming av basistilskuddet gjør det lønnsomt å være liten, og ulønnsomt for kommunene å slå seg sammen. Dette forhindrer etablering av større og sterkere velferdskommuner, som er en målsetting et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til. Denne problemstillingen er tidligere belyst av både Rattsøutvalget (NOU 1996:1) og av Inntektssystemutvalget (NOU 2005:18).

I følge departementets forslag vil kommuner med lange reiseavstander fortsatt få full kompensasjon for smådriftsulempene på kommunenivå, mens kommuner med kortere reiseavstander vil få lavere kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå om en graderer basiskriteriet.

Det er etter departementets vurdering ikke rimelig at innbyggere i hele landet skal finansiere høye administrasjonskostnader for kommuner som velger å være små. Et gradert basistilskudd vil frigjøre midler fra basiskriteriet som kan tilbakeføres til kommunene gjennom andre elementer i innbyggertilskuddet. Dette gir mulighet for å overføre midler fra administrasjon til tjenester i kommunene, slik at midlene kommer flere innbyggere i hele landet til gode.

Kommuner som fatter vedtak om sammenslåing, vil beholde basistilskuddet i 15 år uavkortet, før tilskuddet trappes ned over fem år. Dette inndelingstilskuddet vil baseres på inntektssystemet i 2016. I tillegg vil de motta reformstøtte og engangsstøtte. Disse kommunene vil dermed få gode og forutsigbare rammer.

De regionalpolitiske tilskuddene vurderes grundig, og foreslås videreført. Det foreslås imidlertid endringer i innretningen på noen av disse tilskuddene. Det legges opp til å forenkle tilskuddsstrukturen ved å slå sammen noen av dagens tilskudd, at de regionalpolitiske tilskuddene i større grad knyttes opp til graden av distriktsutfordringer, og at tilskuddene i større grad gis per innbygger i stedet for per kommune. Den siste justeringen vil gjøre inntektssystemet mer rettferdig, og gjør tilskuddene mer nøytrale i forhold til endringer i kommunestrukturen. Samtidig vil tilskuddet målrettes mer mot kommuner som har reelle distriktsmessige utfordringer, ved at småkommunetillegget foreslås knyttet til distriktsindeksen.

I høringsnotatet om nytt inntektssystem skisseres en modell for å innføre et gradert basiskriterium, og som et eksempel nevnes tre ulike grenseverdier. Når det innføres en modell med gradert basiskriterium, vil et lavere beløp enn i dag bli fordelt etter basiskriteriet. Med en grenseverdi på 25,4 km for å motta fullt basistilskudd vil det totale beløpet som omfordeles gjennom basistilskuddet reduseres fra 5,5 mrd. kroner (i 2015) til i underkant av 3 mrd. kroner. Det betyr at differansen på 2,5 mrd. kroner fordeles ut igjen til alle kommuner. I vedlagte beregninger tilbakeføres de frigjorte midlene etter regjeringens forslag til ny kostnadsnøkkel. Regjeringen vil komme tilbake med den eksakte modellen for tilbakeføringen i kommuneproposisjonen for 2017.

Den vedlagte tabellen viser den isolerte fordelingsvirkningen av å innføre et gradert basiskriterium for de tre grenseverdiene som er omtalt i høringsnotatet, hhv. 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km, med en tilbakeføring etter regjeringens forslag til ny kostnadsnøkkel. I de tre modellene tilbakeføres hhv. 2,5 mrd., 1,8 mrd. og 1,6 mrd. kroner. Fordelingsvirkningene er beregnet i forhold til størrelsen på basistilskuddet i inntektssystemet i 2015, med 12,8 mill. kroner per kommune.

Jeg vil understreke at de totale fordelingsvirkningene av endringene i inntektssystemet vil avhenge av hvordan vi utformer endelig kostnadsnøkkel, inkludert gradert basiskriterium, de regionalpolitiske tilskuddene og skatteelementene. Departementet ber i høringsrunden om innspill og kommentarer til de ulike forslagene, og et helhetlig forslag til nytt inntektssystem med fordelingsvirkninger på kommunenivå vil bli presentert for Stortinget i kommuneproposisjonen for 2017.

Jeg viser for øvrig til at det er vanlig å oppdatere inntektssystemet om lag hvert fjerde år, og at Regjeringen Stoltenberg fremmet forslag til endringer i inntektssystemet uten at dette hadde vært på høring. Regjeringen har nå lagt frem et høringsnotat som gir kommunene og andre anledning til å vurdere forslagene og komme med innspill, før de endelige forslagene legges frem for Stortinget i kommuneproposisjonen.

Vedlegg til svar:

Fordelingsvirkninger for enkeltkommuner av gradert basiskriterium, tre ulike grenseverdier.

Lenke til vedlegget i pdf-format