Svar
Elisabeth Vik Aspaker: Norge og EU bygger miljøpolitikken på samme grunnleggende prinsipper og legger til grunn at hensynet til miljø skal være en del av politikken også på andre områder. I EØS-avtalen er det slått fast at Norge og EU har samme siktemål; et høyt beskyttelsesnivå og et bedre miljø. Dette er også vektlagt i EØS-avtalens miljøbestemmelser. Det har derfor siden inngåelsen av EØS-avtalen vært et politisk ønske om et tett og forpliktende samarbeid med EU i miljøpolitikken, og store deler av EUs regelverk på miljøområdet er innlemmet i EØS-avtalen.
Hvorvidt en rettsakt skal innlemmes i EØS-avtalen og dermed gjennomføres i norsk rett vil i all hovedsak basere seg på en vurdering av om rettsakten omfattes av EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde. Dette gjelder også miljørelevante EU-rettsakter, og dette er nærmere gjennomgått i Meld. St. 5 (2012-2013) om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Nedenfor omtales typiske eksempler på avgrensning av EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde og hvordan dette har gitt seg utslag for miljørelevante rettsakter.
På miljøområdet er det først om fremst "klassisk" naturforvaltning, dvs. vern og forvaltning av områder, flora og fauna, som faller utenfor avtalens saklige virkeområde. Rettsakter på dette området, herunder Fugledirektivet (2009/147/EF) og Habitatdirektivet (92/43/EØF), er ikke en del av EØS-avtalen og er derfor heller ikke gjennomført i norsk rett.
Rettsakter som dels berører naturforvaltning, dels handel med tredjeland og/eller gjennomfører internasjonale avtaler, er heller ikke innlemmet, herunder EUs forordning om handel med truede arter (forordning (EF) 338/97). I tillegg til å berøre naturforvaltning, regulerer denne forordningen handel med tredjeland og gjennomfører Konvensjon om internasjonal handel med truede arter (CITES). EUs forordning om gjennomføring av Nagoya-protokollen til Biomangfoldkonvensjonen (forordning (EU) 511/2014) er av tilsvarende grunner heller ikke innlemmet eller gjennomført i norsk rett.
Sivil beredskap er heller ikke en del av EØS-avtalens saklige virkeområde i snever forstand. Rettsakter som primært gjelder dette, herunder EUs flomdirektiv (direktiv 2007/60), er derfor heller ikke innlemmet.
EØS-avtalens geografiske virkeområde går ut til territorialgrensen, jf. EØS-avtalens artikkel 126. Av denne grunn anser vi eksempelvis EUs havstrategidirektiv (som gjelder for territorialfarvannet, økonomisk sone og kontinentalsokkelen) for å i hovedsak falle utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Norge og de øvrige EFTA-landene har derfor konkludert med at det ikke skal innlemmes i EØS-avtalen.
Samtidig må vi, på mer generelt grunnlag, erkjenne at deler av det EØS-relevante regelverket tar lengre tid å innlemme i EØS-avtalen enn vi ønsker. Blant annet kan det i noen tilfeller ta tid å avklare om rettsakter er EØS-relevante eller ikke, både i Norge, internt i EFTA og med EU. EØS/EFTA-landene har imidlertid vedtatt nye, felles rutiner for å redusere saksbehandlingstiden ved innlemmelse av EØS-rettsakter, og denne regjeringen har tatt særskilte grep nasjonalt for å sikre at Norge etterlever de nye rutinene. Arbeidet har gitt resultater, og vi er således med på å sikre et homogent indre marked der regelverket er identisk i hele EØS-området, hvilket er til det beste for norsk næringsliv og norske borgere.
Når EU-rettsakter innlemmes i EØS-avtalen skal de gjennomføres i norsk rett innenfor de frister som følger av EØS-komitéens beslutning. Rutinene vi har etablert for EØS-arbeidet bidrar til at vi starter forberedelsene til gjennomføring i god tid og i all hovedsak overholder disse fristene. Norge kommer derfor som regel godt ut i oversikten over status for gjennomføring av regelverk i EØS-landene. I noen tilfeller er imidlertid forsinkelser vanskelig å unngå. I enkelte tilfeller kan det også by på utfordringer å følge opp med de tiltakene som er nødvendige for å overholde forpliktelsene i rettsaktene fullt ut, selv om de i utgangspunktet er gjennomført i norsk rett. Som kjent, har EFTA-domstolen fastslått at vi ikke har oppfylt våre forpliktelser etter luftkvalitetsdirektivet (direktiv 2008/50/EF).
Vi arbeider likevel kontinuerlig med å bli så effektive som mulig både når det gjelder innlemmelse av EØS-relevante EU-rettsakter, gjennomføringen av dem i norsk rett og oppfølging i praksis.