Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:504 (2015-2016)
Innlevert: 29.01.2016
Sendt: 29.01.2016
Besvart: 09.02.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvilken beredskap har myndighetene igangsatt, og vil igangsette, i forbindelse med utbredelse av zika-viruset, og hvordan inngår dette i den samlede nasjonale beredskapen for det WHO kaller de nedprioriterte infeksjonssykdommene?

Begrunnelse

Zika- viruset, som i hovedsak smitter via mygg, har spredd seg fra tropiske afrikanske land til mange land i Amerika. Det er sannsynlig at det finnes en forbindelse mellom zikafeber og fødselsskaden mikrokefali. Særlig fra Brasil rapporteres det om økning i slike fødselsskader.

Norske myndigheter har vist til at WHO (Verdens helseorganisasjon) bør ta en aktiv rolle i håndteringen av viruset. Zika- viruset står på WHOs liste over 10 nedprioriterte infeksjonssykdommer som kan forårsake epidemier.

I dag kan ikke sykehusene få utført diagnostisering av zika- viruset i Norge, men må sende prøvene til Sverige. Folkehelseinstituttet har sagt at de arbeider med å få på plass et tilbud. Folkehelseinstituttet advarer gravide mot å reise til de mest utsatte områdene og ta forhåndsregler dersom de oppholder seg der.

Utover de kjente tiltakene er det behov for informasjon om hvordan helseministeren mener Norge skal sikre sin beredskap og håndtering av zika- viruset og hvordan dette inngår i Norges totale beredskap for sykdommer som kan utvikle seg til epidemier.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Beredskapsarbeidet mot zikaviruset har i Norge først og fremst vært fokusert på rask informasjon og rådgivning til helsetjenesten og publikum vedrørende selve sykdommen, utbruddets utvikling, hvordan reisende skal unngå å bli smittet samt arbeid med etablering av diagnostikk for zika.

Folkehelseinstituttet oppfordrer reisende til affiserte områder om å beskytte seg mot myggstikk, og ber gravide vurdere å utsette å reise, samt gir spesifikke råd om forebyggende tiltak på sin hjemmeside. Gravide som nylig har kommet tilbake fra opphold i ett av de berørte områdene bør oppsøke lege og/eller jordmor. Dersom lege eller jordmor vurderer at den gravide bør følges opp med videre undersøkelser, anbefales det at den gravide henvises til ett av landets sentre for fostermedisin for vurdering og oppfølging.

Myggen som sprer zikaviruset kan ikke etablere seg i Norge på grunn av vårt kjølige klima, og det er derfor ikke risiko for at vi skal få en zikavirusepidemi her. I Europa finnes per i dag den aktuelle myggen bare på øya Madeira. Det er muligens noen andre myggtyper som kan spre viruset, men disse finnes heller ikke i Norge. Smittetiltak i Norge med hensyn på mygg er derfor ikke nødvendig.

Beredskap mot utbrudd av smittsomme sykdommer bygger på noen generelle prinsipper som gjelder alle infeksjonssykdommer: Gode overvåkingssystemer, varslingsrutiner, faglig ekspertise og godt utbygd helsevesen. Norge er godt rustet til å håndtere slike hendelser.

Når det gjelder den samlede nasjonale beredskapen for sykdommene WHO har definert som de viktigste infeksjonssykdommene som kan utvikle seg til globale epidemier og som man bør forske mer på, har vi i Norge et godt nasjonalt beredskapsplanverk som vil anvendes. Norge, og de fleste andre land i verden, gjennomgikk og forbedret sin beredskap for infeksjonssykdommer under ebolaepidemien, og ressurssterke land som Norge er godt rustet til å håndtere slike kriser.

Vi lever imidlertid i en verden der helseberedskap ikke kan bygges av ett land alene. Vi er alle nært sammenknyttet i dagens globaliserte samfunn, og vår egen helsesikkerhet avhenger i stor grad av tilstanden i resten av verden. Ebolautbruddet ble i så måte en kraftig vekker for oss alle.

Global helsesikkerhet er et ansvar for alle. De 11 sykdommene som står på lista til Verdens helseorganisasjon er sykdommer hvor det ikke finnes vaksiner eller medisiner for behandling av syke personer. Her bør verdenssamfunnet bidra enda mer enn vi har gjort så langt. Det trengs nye mekanismer for finansiering av vaksineutvikling for disse 11 sykdommene, så vel som gode gjennomarbeidede planer for rask utvikling av vaksiner og medisiner mot nye infeksjonssykdommer i utbruddssituasjoner generelt. For lite har blitt gjort så langt fordi det ikke finnes et lønnsomt marked for disse medisinene og vaksinene så lenge man ikke er i en utbruddssituasjon. Dermed har vi heller ikke de nødvendige vaksinene når vi får utbrudd neste gang.

Vi har i Norge et godt fungerende helsesystem og beredskapsplaner som skal kunne favne akutte trusler mot nordmenns helse uavhengig av årsak. Vi har systemer for å oppdage utbrudd av kjente og ukjente agens, og ressurser til å håndtere situasjonen. Norge har implementert det Internasjonale helsereglementet (IHR 2005), som setter krav til alle lands evne til å oppdage og håndtere både kjente og ukjente årsaker til folkehelsekriser. Slik er det ikke for alle land, og et hovedsatsingsområde for Verdens helseorganisasjon etter ebola har vært å styrke alle lands evne til å oppdage helsetrusler og å kunne håndtere dem. Alle land skal ha gode generiske systemer for å oppdage og håndtere folkehelsekriser, og har forpliktet seg til det gjennom det Internasjonale helsereglementet. Norge bidrar aktivt inn i arbeidet via internasjonale helseberedskapsprosjekter med fokus på å støtte ressurssvake land med å bygge helsesystemer som tjener sine innbyggere på en god måte både til hverdags og i kriser. Et velfungerende system i en normal situasjon, vil også være det som er best rustet til å håndtere en ekstraordinær situasjon.