Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:528 (2015-2016)
Innlevert: 03.02.2016
Sendt: 04.02.2016
Besvart: 12.02.2016 av finansminister Siv Jensen

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Norske banker og filialer av utenlandske banker forholder seg til ulike regulatoriske krav når det gjelder næringslån til norske bedriftskunder.
Kan statsråden gi Stortinget en vurdering av konsekvensene av forskjellene i nevnte regulatoriske rammevilkår og redegjøre for hvordan norske myndigheter vil arbeide med sikte på å sikre likere konkurransevilkår mellom norske banker og filialer av utenlandske banker på dette området?

Begrunnelse

I et skriftlig spørsmål til statsråden sendt 22. januar d.å., jf. Dokument nr. 15:473 (2015-2016), spurte jeg blant annet om statsrådens vurdering av «de sannsynlige konsekvensene av ulike konkurransevilkår» mellom norske og utenlandske banker i Norge. Jeg takker for et godt og opplysende svar datert 29. januar, men registrerer at spørsmålene mine bare delvis ble besvart. I det offentlige ordskiftet har det blitt anført at regulatoriske forskjeller hva gjelder næringslån til norske bedriftskunder medfører en tendens i retning av at norske banker kommer til kort overfor filialer av utenlandske banker i konkurransen om spesielt lavrisikoengasjementer. Dette kan i så fall – isolert sett – medføre økt gjennomsnittlig risiko i beholdningen av næringslån hos norske banker over tid. Jeg etterlyser på nytt statsrådens grundige vurdering av slike mulige tendenser, ideelt sett også med tanke på utsiktene til finansiell stabilitet.
I sitt svar viser statsråden til at det svenske finanstilsynet i september 2015 har varslet en skjerping av de regulatoriske kravene til svenske bankers lån til foretak.
Det fremkommer videre at norske myndigheter følger dette arbeidet nøye. Jeg er derimot interessert i opplysninger om hvordan myndighetene aktivt og konkret følger opp Sundvolden-plattformens lovnad om å «ta initiativ til en større nordisk harmonisering for å sikre likere konkurransevilkår» mellom norske og (filialer av) utenlandske banker i Norge, og da spesielt med tanke på næringslån/bedriftskundemarkedet.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Regulatoriske rammevilkår i form av kapitalkrav og krav til risikovekter har betydning for hvor mye ansvarlig kapital bankene må stille bak sine utlån. I utgangspunktet bør den enkelte banks totale kapitalkostnad avhenge av den reelle risikoen ved bankens totaleksponering, og ikke av om banken finansierer seg med gjeld eller egenkapital. Kapitalkrav kan likevel påvirke kapitalkostnaden, og dermed også prising av lån og markedsandeler, bl.a. fordi bankenes kreditorer ikke alltid har incentiver eller mulighet til å ta hensyn til den reelle risikoen i banken. Størrelsen på en slik virkning er usikker og kan variere over tid. Som jeg viste til i mitt forrige svar, vil godt kapitaliserte banker være best i stand til å opprettholde og eventuelt øke sine markedsandeler i urolige tider, og dermed også til å sikre finansiell stabilitet. Det vises for øvrig til nærmere omtale om kapitaldekning og risikovekter i Nasjonalbudsjettet 2014 boks 3.8 og Finansmarknadsmeldinga 2014 boks 3.4.
Norske myndigheter har lagt stor vekt på at norske banker skal være solide for å sikre finansiell stabilitet. En slik politikk har vist seg å være godt forenelig med å sikre norske bankers konkurranseposisjon over tid. Som omtalt i mitt forrige svar ser regjeringen det samtidig som ønskelig med likere regler for all bankvirksomhet som drives i Norge, med vekt på å opprettholde den soliditeten som ligger i det norske regelverket. Samtidig må vi være oppmerksom på at det også internt i et land vil være forskjellige risikovekter, blant annet mellom banker som bruker standardmetoden, og banker som bruker egne risikomodeller. En utvikling i retning av likere rammebetingelser må til dels bygge på arbeid internasjonalt og til dels på samarbeid mellom myndighetene i Norden.
Internasjonalt pågår det nå et stort arbeid i den europeiske tilsynsenheten for banker (EBA), som i fire rapporter til nå har rapportert om stor variasjon i beregningen av risikovekter og kapitalkrav samt tilsynspraksis knyttet til interne beregningsmodeller for å beregne kapitalkrav. Videre har Baselkomiteen hatt på høring et utkast til endringer i den såkalte standardmetoden for kredittrisiko samt utkast til en ny gulvregel for kapitalkrav basert på den reviderte standardmetoden. Et revidert utkast av endringer i standardmetoden for kredittrisiko er nå på høring. Dette arbeidet kan bidra til likere rammebetingelser og styrkede internasjonale kapitalkrav.
Norske myndigheter har i lang tid arbeidet med likere konkurransevilkår for banker som konkurrerer i det norske markedet. Det er jevnlig kontakt på nordisk plan, både på tilsynsnivå og på departementsnivå, hvor disse spørsmålene blir tatt opp. Enighetene rundt risikovekter for boliglån og motsyklisk buffer etter norsk initiativ har vært viktige resultater av dette arbeidet. Det pågående arbeidet i den svenske Finansinspeksjonen er godt i tråd med en utvikling i retning av likere rammevilkår også for næringslivslån. Jeg vil fortsette å legge vekt på nordisk samarbeid for å bidra til likere rammebetingelser samtidig som soliditeten i norske banker opprettholdes.