Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:535 (2015-2016)
Innlevert: 04.02.2016
Sendt: 05.02.2016
Besvart: 11.02.2016 av fiskeriminister Per Sandberg

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Vil statsråden vurdere tiltak for å bedre lønnsomheten, og dermed få økt aktivitet i rekenæringa?

Begrunnelse

Den norske rekenæringa har lenge stått i en utfordrende situasjon. Fra å ha vært en betydelig del av norsk sjømatnæring er aktiviteten nå lav. Norge har nå to gjenværende rekefabrikker, og det er få aktive fartøy som velger å fiske reker. Rekefisket i Barentshavet er langt under tillatt kvote.

Bedriften Stella Polaris har pekt på vanskeligheter i råvaretilgang. I 2013 tildelte regjeringa fire nye rekelisenser, hvorav Stella Polaris fikk to. Utfordringer med lønnsomhet har ført til at det ikke har blitt investert i fartøy som kan ta del i rekefisket.

Bedriften har kommet med flere forslag til tiltak som kan bedre situasjonen for rekenæringa, herunder finansieringsordning for rekefartøy, bifangst ved bruk av oppsamlingsbrett, endret forvaltningsregime og rettigheter til å delta i annet fiske.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Regjeringen har fulgt opp de tiltakene som den forrige regjeringen besluttet. Det er tildelt fire nye rekekonsesjoner, herav tre til industrien.

Fiskeridirektoratet har også nylig tilbakekalt reketrålkonsesjoner fra fartøy som ikke har levert fangst i henhold til tillatelsen. At bare tre tillatelser ble tilbakekalt kan tyde på at den varslingen om mulig tilbakekall av in-aktive konsesjoner som ble gjort, faktiske har stimulert en del av fartøyene til å fiske reker for å få beholde tillatelsen.

Rekenæringens utfordring har blant annet vært knyttet til at flåten finner det mer lønnsomt å fiske torsk eller andre fiskearter fremfor å fiske reker. Ved utlysningen av de nye reketrålkonsesjonene ble det satt som vilkår at disse ikke kunne kombineres med tillatelser til andre fiskerier, på samme fartøy, nettopp for å sikre at tillatelsene ble tildelt til aktører som faktisk ville fiske reker.

Det er uansett et åpent spørsmål om det å gå tilbake på dette vilkåret ville innebære at det ble fisket mer reker. Det er heller ikke uproblematisk å endre vilkåret i ettertid, av hensyn til de som måtte ha vurdert det som mindre interessant å søke om tildeling av en av de nye tillatelsene nettopp på grunn av dette vilkåret.

Rekeprisene er noe stigende og rekebestanden i Barentshavet er i god forfatning. Jeg har dialog med industrien og har fått innsyn i utfordringene. Jeg vurderer nå om de gjennomførte tiltakene er tilstrekkelige, og vil også vurdere tiltak for å få utnyttet de nytildelte konsesjonene og dermed legge til rette for økt lønnsomhet.